Since my passion for photography was lit some decades
ago, I have used, owned, borrowed and rented quite a few cameras. Lots more
than I will mention here. But the cameras listed here are the 7 cameras that
have meant the most to me. And when I say ”best camera”, I’m not talking about
technical quality, buttons or functions. I don’t really give a damn about what
kind of camera I use, what it’s called or who’s made it. The camera is a tool.
Period. It’s not the camera that makes the pictures, it’s the person using it.
But there are some cameras that triggers something inside
of you as a photographer. And as a person. Some cameras have soul. And some
cameras just makes you more creative. More playful. Yeah, they actually makes
you better. And this is a list of the 7 best and most inspiring cameras I have
owned.
To get things started, we have to go back to the days of
film. I had used quite a few models from Nikon, Canon, Minolta and others. But
the ones I had used felt like sterile and anonymous boxes. They got he job done,
but nothing more. No charm. Nothing but soulless tools. But I knew some fantastic
cameras existed out there. And then, in 1997 I came upon a review in an english
magazine, and suddenly I had a new wet dream:
Pentax MZ-5n
A beautiful small camerahouse. Easy to handle. Charming.
Lovely looks with a hint of retro feeling. And it had lots of good optics
because of the famous Pentax legacy. This is a camera that even today is one of
my big favourites, and I still own it. Just the fact that it was small,
lightweight and easy to use, made it a trigger for some real inspiration. This
camera was the essence of photography.
Hasselblad 500CM
In addition to the
Pentax 24x36mm film format, I was in love with 6x6 medium format. And this
camera was just a beautiful piece of metallic machinery! I mean, come on, you
just have to love a camera with a crank! Very few buttons and unnecessaries
that got in the way of making great pictures. A lovely viewfinder with an
almost 3D like effect, and very good optics. Especially a 60mm lens I had that
was close to a 35mm on the Pentax. I used this Hasselblad all the time. Both for
personal shots and commercial jobs. Pure inspiration! And I still regret selling
it, but sometimes you just to stupid things…
Hasselblad H1D
I was a bit unsure if this camera deserved a place on
this list. But it taught me so much that it made it after all. I was one of the
very first in Norway to own an H1D. At the time it was a beast, and 22
megapixels was on the border of what was technically possible. A big, bright
and fantastic viewfinder, that was like looking out of your livingroom window. Coupled
with some excellent optics, it got so heavy that my physiotherapy and
kiropractor expenses skyrocketed. H1D had great influence on me as a photographer.
Maybe most of all because it had so many faults and cryptic error messages,
plus the fact that Hasselblad’s repairs and customer service in Denmark was a
mixture of hell and a nightmare at the same time. Three times this camera had
to go on a vacation to Denmark. And where other manufacturers could fix things
often the same day, Hasselblad used 8 weeks…! And that was just one of these
three occasions… H1D had a personality all on its own, it lived its own life,
and very often just decided to argue like hell on photoshoots. But it taught me
a lot. It taught me not to be afraid of opening things, fixing stuff, and doing
all sorts of things to keep it away from these Danish vacations. And it taught
me to stay calm when it just decided to go from Hasselblad to Hassle-bad on
photoshoots. And that unfortunately happened way too often…
Nikon D3x
Professionally, this may be the camera I have loved the
most. Good technical quality on the files, and files with a very organic look
to them. First of all, this camera haven’t got that typical ugly digital noise
look on higher ISOs. The noise on this camera resembles more the lovely organic
grain structure of films. It a real joy to work with on assignments. The flow
and the feeling coupled with the organic files makes me feel like I’m creating
instead of just shooting. Just like a camera should make you feel. I would love
to have this camera in a lighter version, because I think it is too heavy for
personal use. Sadly…
Nikon D3s
Wow! It can actuyally see in the dark…! That was my first
thought. Plus the fact that the housing is identical to the D3x, with the same
good feeling in my hands. Suddenly I had a camera that could handle very high
ISOs, and still deliver high quality files. It literally could see in the dark.
That made it possible to do things that just hadn’t been possible before with
good enough results. And it made it possible to "play around" in situations
with very little light. D3s did something with me, just because of the fact
that it opened up a whole new world of possibilities. But beeing identical to
the D3x and a bit too heavy to lug around on vacations, it’s too exhausting beeing
creative with it outside of work.
Diana+
Suddenly the playfulness came back in the shape of a
turquoise plastic box. Fun. Inspiring. No-frills. And so far away from good
technical quality that you could possibly come. Very rough around the edges. A
small plastic house that eats 120 medium format film, but my God how charming!
So the playfulness came back. It wasn’t a camera for the kind of commercial
photography I do (http:///www.beyondtheice.no), but it gave me so much and
inspired me a lot. I used it quite often for personal projects until around december
2011. And even for some art projects that may see the light of day some time in
the future.
iPhone 4s
But then, in december 2011, Diana+ was to a great extent
(but not fully) reduced to a prop that I use from time to time in my photos.
Like in a fashion editorial when the model need a cool camera in her hands.
iPhone, expecially in combination with the Hipstamatic app, was a tremendous
boost for my creativity. It is so harmless. So available. And I carry it everywhere.
But hush, don’t tell anyone that I have delivered a couple of Hipstamatic shots
even on commercial jobs…
And that’s about where I am today. So what happens now? What’s
up for the future? Is there any kind of camera equipment I look forward to? That
I’m curious about? Feeling enthusiastic about? Of course there is! One thing
that has made me very curious lately is the range of Fujifilm X cameras.
Especially X100s and X-Pro1. Small. Lightweight. Good solid quality. Delicious
retro looks. Like an english colleague said about its predecessor X100, "Some
cars just beg to be driven and owners will find any excuse to go out for a
spin. The Fuji X100 is the camera equivalent."
From what I can see from other users, the X100s is a real
creativity booster, with its fixed optics and a no bullshit approach to life.
It manages to bring out the best of you, even the things you didn’t know you
had inside of you. It brings out the goodness in you as a person and as a
photographer. I have great expectations to this camera, and I’ve been so lucky
that Fujifilm Nordic have offered to borrow me one for some time to check it
out. I’m thrilled! Maybe also because I’m seeing a possibility of the X
platform as a professional alternative for me. Ditching a lot of weight would
be great. Work smoother. Back to the essence of photography. Good quality
without always having to lug around a ton of equipment. The whole X thing seems
very down to earth to me. And I’m really looking forward to testing it! It
actually gives met he same great feelings and expectations I had when I waited
to get my hands on the Pentax MZ-5n in 1997. I feel like what I waited for in
1997, is the same future I’m waiting for now.
In the words of the famous Dr. Emmet Brown in Back To the
Future: "If my calculations are correct, when this baby hits 88
miles per hour... You're gonna see some serious shit."
So I'm sending myself back to the future! 1997 - here I come!
søndag 19. mai 2013
Verdens 7 beste kameraer!
Siden fotointeressen min ble tent for flere tiår siden,
har jeg brukt, eid, lånt og leid utallige kameraer. Mange flere enn de jeg skriver
om her. Men det er de 7 kameraene her som har betydd mest for meg. For når jeg
sier ”beste kamera” tenker jeg ikke på teknisk kvalitet, knapper eller funksjoner.
For det er nemlig revnende likegyldig for meg hva slags kamera jeg bruker, hva
det heter eller hvem som har laget det. Kameraet er et verktøy. Så enkelt er
det. Det er ikke kameraet som tar bildene, det er personen bak.
Men det finnes kameraer som trigger noe i deg som fotograf. Som person. Som kreatør. Noen kameraer har nemlig sjel. De får frem kreativiteten i deg. Lekenheten. Ja de gjør deg rett og slett litt bedre. Og dette er en oversikt over de 7 beste og mest inspirerende kameraene jeg har hatt.
For å starte listen må vi spole tiden tilbake til filmens dager. Ikke til stumfilmen, men til tiden da alle brukte ruller med film i kameraene sine. Jeg hadde brukt flere typer kameramodeller fra både Nikon, Canon, Minolta og andre. Men de modellene jeg hadde prøvd føltes bare som sterile og anonyme bokser man tok bilder med. De gjorde jobben. Men ikke noe mer. Ingen sjarm. Ingenting annet enn sjelløse verktøy. Men jeg visste det fantes fantastiske kameraer der ute. Og så, i 1997 dukket en test i et engelsk fotoblad opp og avslørte min nye våte drøm:
Pentax MZ-5n
Et nydelig lite kamerahus. Hendig. Sjarmerende. Deilig utseende med litt snev av retro feeling. Og det hadde mye god optikk tilgjengelig på grunn av Pentax sine lange aner. Et kamera som den dag i dag er en av mine store favoritter, og faktisk det eneste kameraet jeg har beholdt. Nettopp det at det var lite, lett, enkelt i bruk, gjorde at inspirasjonen satt i førersetet. Det var essensen av fotograferingen.
Hasselblad 500CM
I tillegg til Pentax småbilde var jeg svært glad i mellomformat 6x6. Og dette kameraet var rett og slett et deilig stykke metall! Man må jo bare elske ting med sveiv! Svært lite knapper og unødvendig ræl som kom i veien for det å ta bilder. En herlig sjaktsøker med nærmest et 3D søkerbilde, og ekstremt god optikk. Særlig en 60mm jeg hadde. Den tilsvarte omtrent 35mm på Pentax’en. Hasselbladen brukte jeg uhyggelig mye, både privat og kommersielt. Ren inspirasjon! Og jeg angrer som en hund på at jeg solgte det… Men så dum kan man være.
Hasselblad H1D
Jeg var egentlig litt usikker på om dette kameraet fortjente en plass på listen. Men kameraet lærte meg så mye at det allikevel fikk plass. Jeg var en av de aller første i Norge som eide et slikt. Den gang var det et beist, og 22 megapiksler var helt på kanten av det teknisk mulige. En stor fantastisk søker som var som å se ut av stuevinduet. Og sammen med god optikk ble det så tungt at utgiftene til fysioterapeut og kiropraktor gikk rett til værs. H1D hadde stor betydning for min utvikling som fotograf. Kanskje mest fordi det var fullt av feil og kryptiske feilmeldinger, og det at reparasjoner og kundeservice fra Danmark var en blanding av helvete og mareritt. Tre ganger måtte kameraet mitt sendes til Danmark for reparasjon, og der andre merker og modeller reparerer nærmest på dagen, brukte Hasselblad 8 uker bare på 1 av disse reparasjonene…! H1D hadde en helt egen personlighet, levde nærmest sitt eget liv, og bestemte seg altfor ofte for å krangle på fotoshoot. Men det lærte meg mye. Det lærte meg å håndtere problemsituasjoner. Det lærte meg å ikke være redd for å skru opp, fikse, pelle og være litt doktor selv, istedenfor å risikere lange ferier i Danmark. Og det lærte meg å holde hodet kalt når Hasselblad ofte midt i en jobb bestemte seg for å bli Hassle-bad (= dårlig trøbbel). Og det skjedde dessverre altfor ofte…
Nikon D3x
Profesjonelt sett er vel dette det kameraet jeg har trivdes best med. God teknisk kvalitet på filene, og filer som har et veldig organisk preg. For det første har ikke kameraet den typiske stygge digitale støyen når man øker ISOen, men støy som ligner mer på den deilige kornstrukturen man hadde på film. Det er deilig å jobbe med, og en fryd på oppdrag. Det har en flyt, feeling og organisk kvalitet på bildefilene som gjør at jeg føler meg skapende med dette kameraet. Jeg skulle gjerne likt og hatt det samme i en lettere utgave, slik at jeg også hadde brukt kameraet privat, for til privat bruk synes jeg kameraet er altfor tungt.
Nikon D3s
Wow! Det ser i mørket…! Det var det første jeg tenkte. Pluss at huset var identisk med D3x, og dermed hadde samme feeling i hendene. Plutselig et kamera som taklet så høy ISO med så god kvalitet at man følte det kunne se i mørket. Det gjorde det plutselig mulig å gjøre jobber som tidligere ikke var mulig med godt nok resultat. Og det gjorde det mulig å "leke" i situasjoner med så lite lys som tidligere var umulig. D3s trigget noe ekstra i meg, rett og slett fordi det åpnet nye muligheter. Men også litt for tungt til å slenge med seg på ferier og være kreativ utenom jobb.
Diana+
Lekenheten kom tilbake i form av en turkis plastboks. Gøy. Inspirerende. Ujålete. Og så langt fra teknisk god kvalitet som det er mulig å komme. Rett og slett et litt rølpete kamera. Et lite plasthus som tar 120 film, men gud så sjarmerende! Lekenheten kom tilbake. Det var ikke noe jeg følte passet noen av de kommersielle oppdragene mine, men det trigget masse inspirasjon, og tilførte fotografiet mitt mye. Fram til desember 2011 tok jeg mye bilder med dette til ulike personlige prosjekter. Også til kunstprosjekter jeg en dag kanskje lar se dagens lys.
iPhone 4s
Men vips, i desember 2011 ble Diana+ i stor grad (men ikke helt) redusert til en rekvisitt som jeg av og til bruker på bildene mine. For eksempel i moteserier der modellen skulle ha et kult kamera i hendene. iPhone, særlig i kombinasjon med Hipstamatic, var et voldsomt boost for kreativiteten og lekenheten. Det er så ufarlig. Det er så tilgjengelig. Og det er alltid med. Men hysj, ikke si det til noen, for jeg har også levert et og annet Hipstamatic bilde på kommersielle jobber…
Og der er jeg i dag. Og hva nå? Hva skjer fremover? Er det noe kamerautstyr jeg gleder meg til? Er nysgjerrig på? Føler meg entusiastisk over? Selvfølgelig er det det! Noe av det som har gjort meg mest nysgjerrig den siste tiden er Fujifilm sine X kameraer. Kanskje særlig X100s og X-Pro1. Små. Lette. God og solid kvalitet. Herlig retro utseende. Som en engelsk kollega sa om forløperen X100, "Some cars just beg to be driven and owners will find any excuse to go out for a spin. The Fuji X100 is the camera equivalent.".
Etter det jeg kan se av andres erfaringer er særlig X100s et kamera som trigger kreativiteten til brukeren. Fast optikk og en no bullshit approach til livet. Det får fram noe mer enn det man selv ante man hadde. Det henter fram godsakene i deg som person og fotograf. Jeg har store forventninger til dette kameraet, og jeg har vært så heldig å få tilbud fra Fujifilm Nordic om å låne et X100s en periode for å teste det. Jeg gleder meg enormt! Kanskje også fordi jeg ser at hele X plattformen med X-Pro1 kan være et profesjonelt alternativ for meg. Kutte mange kilo med utstyr. Jobbe enklere. Lettere. Tilbake til essensen med fotografiet. God kvalitet uten alltid å trenge et tonn med utstyr. Hele X greia virker veldig jordnært på meg. Og jeg gleder meg til å teste! Ja det gir meg faktisk samme godfølelsen jeg hadde når jeg ventet på å få kloa i Pentax MZ-5n i 1997. Faktisk så er det jeg ventet på i 1997, den samme fremtiden jeg venter på nå.
Jeg sier som Dr. Emmet Brown i Back To the Future: "If my calculations are correct, when this baby hits 88 miles per hour... You're gonna see some serious shit."
So I'm sending myself back to the future! 1997 - here I come!
Men det finnes kameraer som trigger noe i deg som fotograf. Som person. Som kreatør. Noen kameraer har nemlig sjel. De får frem kreativiteten i deg. Lekenheten. Ja de gjør deg rett og slett litt bedre. Og dette er en oversikt over de 7 beste og mest inspirerende kameraene jeg har hatt.
For å starte listen må vi spole tiden tilbake til filmens dager. Ikke til stumfilmen, men til tiden da alle brukte ruller med film i kameraene sine. Jeg hadde brukt flere typer kameramodeller fra både Nikon, Canon, Minolta og andre. Men de modellene jeg hadde prøvd føltes bare som sterile og anonyme bokser man tok bilder med. De gjorde jobben. Men ikke noe mer. Ingen sjarm. Ingenting annet enn sjelløse verktøy. Men jeg visste det fantes fantastiske kameraer der ute. Og så, i 1997 dukket en test i et engelsk fotoblad opp og avslørte min nye våte drøm:
Pentax MZ-5n
Et nydelig lite kamerahus. Hendig. Sjarmerende. Deilig utseende med litt snev av retro feeling. Og det hadde mye god optikk tilgjengelig på grunn av Pentax sine lange aner. Et kamera som den dag i dag er en av mine store favoritter, og faktisk det eneste kameraet jeg har beholdt. Nettopp det at det var lite, lett, enkelt i bruk, gjorde at inspirasjonen satt i førersetet. Det var essensen av fotograferingen.
Hasselblad 500CM
I tillegg til Pentax småbilde var jeg svært glad i mellomformat 6x6. Og dette kameraet var rett og slett et deilig stykke metall! Man må jo bare elske ting med sveiv! Svært lite knapper og unødvendig ræl som kom i veien for det å ta bilder. En herlig sjaktsøker med nærmest et 3D søkerbilde, og ekstremt god optikk. Særlig en 60mm jeg hadde. Den tilsvarte omtrent 35mm på Pentax’en. Hasselbladen brukte jeg uhyggelig mye, både privat og kommersielt. Ren inspirasjon! Og jeg angrer som en hund på at jeg solgte det… Men så dum kan man være.
Hasselblad H1D
Jeg var egentlig litt usikker på om dette kameraet fortjente en plass på listen. Men kameraet lærte meg så mye at det allikevel fikk plass. Jeg var en av de aller første i Norge som eide et slikt. Den gang var det et beist, og 22 megapiksler var helt på kanten av det teknisk mulige. En stor fantastisk søker som var som å se ut av stuevinduet. Og sammen med god optikk ble det så tungt at utgiftene til fysioterapeut og kiropraktor gikk rett til værs. H1D hadde stor betydning for min utvikling som fotograf. Kanskje mest fordi det var fullt av feil og kryptiske feilmeldinger, og det at reparasjoner og kundeservice fra Danmark var en blanding av helvete og mareritt. Tre ganger måtte kameraet mitt sendes til Danmark for reparasjon, og der andre merker og modeller reparerer nærmest på dagen, brukte Hasselblad 8 uker bare på 1 av disse reparasjonene…! H1D hadde en helt egen personlighet, levde nærmest sitt eget liv, og bestemte seg altfor ofte for å krangle på fotoshoot. Men det lærte meg mye. Det lærte meg å håndtere problemsituasjoner. Det lærte meg å ikke være redd for å skru opp, fikse, pelle og være litt doktor selv, istedenfor å risikere lange ferier i Danmark. Og det lærte meg å holde hodet kalt når Hasselblad ofte midt i en jobb bestemte seg for å bli Hassle-bad (= dårlig trøbbel). Og det skjedde dessverre altfor ofte…
Nikon D3x
Profesjonelt sett er vel dette det kameraet jeg har trivdes best med. God teknisk kvalitet på filene, og filer som har et veldig organisk preg. For det første har ikke kameraet den typiske stygge digitale støyen når man øker ISOen, men støy som ligner mer på den deilige kornstrukturen man hadde på film. Det er deilig å jobbe med, og en fryd på oppdrag. Det har en flyt, feeling og organisk kvalitet på bildefilene som gjør at jeg føler meg skapende med dette kameraet. Jeg skulle gjerne likt og hatt det samme i en lettere utgave, slik at jeg også hadde brukt kameraet privat, for til privat bruk synes jeg kameraet er altfor tungt.
Nikon D3s
Wow! Det ser i mørket…! Det var det første jeg tenkte. Pluss at huset var identisk med D3x, og dermed hadde samme feeling i hendene. Plutselig et kamera som taklet så høy ISO med så god kvalitet at man følte det kunne se i mørket. Det gjorde det plutselig mulig å gjøre jobber som tidligere ikke var mulig med godt nok resultat. Og det gjorde det mulig å "leke" i situasjoner med så lite lys som tidligere var umulig. D3s trigget noe ekstra i meg, rett og slett fordi det åpnet nye muligheter. Men også litt for tungt til å slenge med seg på ferier og være kreativ utenom jobb.
Diana+
Lekenheten kom tilbake i form av en turkis plastboks. Gøy. Inspirerende. Ujålete. Og så langt fra teknisk god kvalitet som det er mulig å komme. Rett og slett et litt rølpete kamera. Et lite plasthus som tar 120 film, men gud så sjarmerende! Lekenheten kom tilbake. Det var ikke noe jeg følte passet noen av de kommersielle oppdragene mine, men det trigget masse inspirasjon, og tilførte fotografiet mitt mye. Fram til desember 2011 tok jeg mye bilder med dette til ulike personlige prosjekter. Også til kunstprosjekter jeg en dag kanskje lar se dagens lys.
iPhone 4s
Men vips, i desember 2011 ble Diana+ i stor grad (men ikke helt) redusert til en rekvisitt som jeg av og til bruker på bildene mine. For eksempel i moteserier der modellen skulle ha et kult kamera i hendene. iPhone, særlig i kombinasjon med Hipstamatic, var et voldsomt boost for kreativiteten og lekenheten. Det er så ufarlig. Det er så tilgjengelig. Og det er alltid med. Men hysj, ikke si det til noen, for jeg har også levert et og annet Hipstamatic bilde på kommersielle jobber…
Og der er jeg i dag. Og hva nå? Hva skjer fremover? Er det noe kamerautstyr jeg gleder meg til? Er nysgjerrig på? Føler meg entusiastisk over? Selvfølgelig er det det! Noe av det som har gjort meg mest nysgjerrig den siste tiden er Fujifilm sine X kameraer. Kanskje særlig X100s og X-Pro1. Små. Lette. God og solid kvalitet. Herlig retro utseende. Som en engelsk kollega sa om forløperen X100, "Some cars just beg to be driven and owners will find any excuse to go out for a spin. The Fuji X100 is the camera equivalent.".
Etter det jeg kan se av andres erfaringer er særlig X100s et kamera som trigger kreativiteten til brukeren. Fast optikk og en no bullshit approach til livet. Det får fram noe mer enn det man selv ante man hadde. Det henter fram godsakene i deg som person og fotograf. Jeg har store forventninger til dette kameraet, og jeg har vært så heldig å få tilbud fra Fujifilm Nordic om å låne et X100s en periode for å teste det. Jeg gleder meg enormt! Kanskje også fordi jeg ser at hele X plattformen med X-Pro1 kan være et profesjonelt alternativ for meg. Kutte mange kilo med utstyr. Jobbe enklere. Lettere. Tilbake til essensen med fotografiet. God kvalitet uten alltid å trenge et tonn med utstyr. Hele X greia virker veldig jordnært på meg. Og jeg gleder meg til å teste! Ja det gir meg faktisk samme godfølelsen jeg hadde når jeg ventet på å få kloa i Pentax MZ-5n i 1997. Faktisk så er det jeg ventet på i 1997, den samme fremtiden jeg venter på nå.
Jeg sier som Dr. Emmet Brown i Back To the Future: "If my calculations are correct, when this baby hits 88 miles per hour... You're gonna see some serious shit."
So I'm sending myself back to the future! 1997 - here I come!
tirsdag 19. februar 2013
Fotokurs for både private og bedrifter...
Tiden flyr... Vi er allerede ganske langt inn i 2013, og mange har ventet på nye fotokurs. Denne gangen er det dessuten fire nyheter på kursfronten. To temakvelder/workshops i Photoshop, der hele kvelden er tilegnet å konsentrere seg om kun ett tema. Foreløpig er to temaer satt opp (svart/hvitt bilder og montasjer/composites), men er interessen stor vil det bygges på med flere temaer etterhvert. I tillegg er det en helt ny walkabout på gang, denne gangen i Bjørvika området i Oslo. Og sist men ikke minst, det er nå mulig å bestille 1-til-1 opplæring, altså privatundervisning i fotografering! Denne tjenesten er ikke knyttet til noen spesifikke datoer, men sammen blir vi enige om dato og tidspunkt som passer for oss begge. Du velger selv tema du har behov for opplæring i, og jeg ser om jeg kan skreddersy et kursopplegg som passer ditt behov.
Alle kursene nedenfor holdes forøvrig i Oslo. Klikk på de ulike kursene for å få opp infoflyers med all info om kursinnhold, pris og påmelding.
Tirsdag 12. mars 2013 - Photoshop workshop/temakveld - Svart/Hvitt bilder
Tirsdag 19. mars 2013 - Photoshop workshop/temakveld - Montasjer
Onsdag 20. mars 2013 Fotokurset/grunnkurset "Hvordan ta bedre bilder"
Lørdag 27. april 2013 - Praktisk heldags fotoworkshop "Gode bilder i praksis"
Tirsdag 7. mai 2013 - Foto walkabout i Bjørvika med temaet "Urban historie"
Tirsdag 14. mai 2013 - Foto walkabout langs Akerselva med temaet "Urbane landskap"
Personlig FotoTrener (PFT)
Jeg får også en del henvendelser om det er mulig å bestille fotokurs for bedrifter og næringslivet. Og selvfølgelig er det det! Ja det er en tjeneste mange allerede har benyttet seg av, og jeg trives svært godt med å tilpasse kursopplegg og foredrag for bedrifter og næringslivet. Bedriftskurs i fotografering har vært tilgjengelig lenge, både med de eksisterende kursene, og også med spesialskrevne fotokurs. Listen med bedrifter og aktører fra næringslivet som har benyttet fotokurs eller har bestilt inspirasjonsforedrag om fotografering via meg blir stadig lengre. I 2012 ble det blant annet teorikurs og praktisk workshop hos Shell Ormen Lange rett utenfor Molde. Inspirasjonskurs for firmaet Deloitte sitt kontor på Gjøvik. Casekurs for fotoklubben ved Steinbruddet fotoklubb på Grorud. Det ble en 4-delers fotoskole over 2 uker hos ungdomsklubben "The Raven" på Romsås. En inspirasjonskveld med praktisk fotografering hos Norsar på Kjeller, der jeg også ble invitert til julelunj og fotoutstilling - noe jeg satt svært stor pris på! Det ble Photoshop Elements kurs for Akershus universitetssykehus (Ahus). Både Photoshop Elements kurs, Photoshop kurs og det nye blitskurset "Speedlight Magic" hos EVRY (tidligere EDB ErgoGroup). Heldagskurs og praktisk workshop spesiallaget for NORAD. Og også et inspirasjonsforedrag om fotografering jeg holdt for Departementenes Servicesenter, der samtlige departementer bortsett fra Statsministerens kontor var representert. Så hvis din bedrift eller firma er på jakt etter kurs og workshops, ikke næl med å ta kontakt. Kanskje finnes det et kurs i porteføljen som passer det dere er ute etter, men hvis ikke så tilpasses innholdet og kurset slik dere måtte ønske.
Og det var nyhetene for denne gangen; kanskje vi ses på fotokurs i 2013!
Alle kursene nedenfor holdes forøvrig i Oslo. Klikk på de ulike kursene for å få opp infoflyers med all info om kursinnhold, pris og påmelding.
Tirsdag 12. mars 2013 - Photoshop workshop/temakveld - Svart/Hvitt bilder
Tirsdag 19. mars 2013 - Photoshop workshop/temakveld - Montasjer
Onsdag 20. mars 2013 Fotokurset/grunnkurset "Hvordan ta bedre bilder"
Lørdag 27. april 2013 - Praktisk heldags fotoworkshop "Gode bilder i praksis"
Tirsdag 7. mai 2013 - Foto walkabout i Bjørvika med temaet "Urban historie"
Tirsdag 14. mai 2013 - Foto walkabout langs Akerselva med temaet "Urbane landskap"
Personlig FotoTrener (PFT)
Jeg får også en del henvendelser om det er mulig å bestille fotokurs for bedrifter og næringslivet. Og selvfølgelig er det det! Ja det er en tjeneste mange allerede har benyttet seg av, og jeg trives svært godt med å tilpasse kursopplegg og foredrag for bedrifter og næringslivet. Bedriftskurs i fotografering har vært tilgjengelig lenge, både med de eksisterende kursene, og også med spesialskrevne fotokurs. Listen med bedrifter og aktører fra næringslivet som har benyttet fotokurs eller har bestilt inspirasjonsforedrag om fotografering via meg blir stadig lengre. I 2012 ble det blant annet teorikurs og praktisk workshop hos Shell Ormen Lange rett utenfor Molde. Inspirasjonskurs for firmaet Deloitte sitt kontor på Gjøvik. Casekurs for fotoklubben ved Steinbruddet fotoklubb på Grorud. Det ble en 4-delers fotoskole over 2 uker hos ungdomsklubben "The Raven" på Romsås. En inspirasjonskveld med praktisk fotografering hos Norsar på Kjeller, der jeg også ble invitert til julelunj og fotoutstilling - noe jeg satt svært stor pris på! Det ble Photoshop Elements kurs for Akershus universitetssykehus (Ahus). Både Photoshop Elements kurs, Photoshop kurs og det nye blitskurset "Speedlight Magic" hos EVRY (tidligere EDB ErgoGroup). Heldagskurs og praktisk workshop spesiallaget for NORAD. Og også et inspirasjonsforedrag om fotografering jeg holdt for Departementenes Servicesenter, der samtlige departementer bortsett fra Statsministerens kontor var representert. Så hvis din bedrift eller firma er på jakt etter kurs og workshops, ikke næl med å ta kontakt. Kanskje finnes det et kurs i porteføljen som passer det dere er ute etter, men hvis ikke så tilpasses innholdet og kurset slik dere måtte ønske.
Og det var nyhetene for denne gangen; kanskje vi ses på fotokurs i 2013!
lørdag 19. januar 2013
Blitskurs og Photoshop Elements kurs i Stavanger
Nytt år, nye kuligheter, og nye fotokurs. De to første kursene som annonseres ut er begge i Stavanger/Sandnes området i slutten av februar 2013:
- Blitskurset "Speedlight Magic" fredag 22. februar 2013
- Heldagskurs i Photoshop Elements lørdag 23. februar 2013
Begge kursene har begrenset antall plasser, så her er det førstemann til mølla. Klikk på kursene over eller miniatyrbildene under for å lese alt om innhold, pris og påmelding.
Håper vi ses på kurs!
- Blitskurset "Speedlight Magic" fredag 22. februar 2013
- Heldagskurs i Photoshop Elements lørdag 23. februar 2013
Begge kursene har begrenset antall plasser, så her er det førstemann til mølla. Klikk på kursene over eller miniatyrbildene under for å lese alt om innhold, pris og påmelding.
Håper vi ses på kurs!
torsdag 15. november 2012
Nytt kurs i bruk av kamerablits
Alltid gøy å lansere noe nytt, og etter en
langs tid jobbing og en "hemmelig" premiere hos firmaet EVRY i Oslo denne uken, er det på tide å lansere
et helt nytt praktisk kurs i bruk av kamerablits! Gøy! Dette er noe mange har tatt kontakt med meg om og sagt at de har savnet, og jeg gleder meg stort til å holde dette kurset for ivrige hobbyfotografer.
Kanskje har du en slik blits liggende i skuffen,
eller vurderer å kjøpe, men lurer på om disse små dingsene egentlig har noe for
seg. Eller kanskje en ekstra blits er en av tingene du vurderer å sette på
ønskelisten. For snart kommer jo julenissen...
Og i høst- og vintermørket kan det både være lurt
og gøy å lære seg mer om å bruke blits. Ikke bare teknikk, knapper og
funksjoner, men også inspirasjon til å lage godt og spennende lys! Ikke bare
rett på som fort kan bli flatt, kjedelig og ubrukelig... Målet med kurset er at
du skal lære hvor mye du faktisk kan få til med bare en slik blits, men også se
mulighetene det gir med en eller to ekstra blitser.
Du kan trykke på teksten her eller på bildet i blogginnlegget for å lese mer om innhold og påmelding.
Det blir gøy med lys i vintermørket!
onsdag 14. november 2012
QPcard 203 erfaringer / QPcard 203 review
Noen ganger blir man bare totalt tatt på sengen... For snart et år siden kjøpte jeg et QP203 fargekalibreringskort fra firmaet QPcard. Et kort jeg hadde en del gode forventninger til. Men dessverre, etter flere måneders testing og praktisk bruk, erfarte jeg altfor mange problemer med produktet deres. Litt spesielt er det da at et av mine bilder som jeg sendte de i forbindelse med at jeg klaget på produktet, nå trekvart år senere blir brukt på firmaet sine internettsider til å reklamere positivt for produktet...!
Jeg hadde nemlig en rekke mailer med firmaet der jeg sendte over en god del testfiler fra ulike situasjoner der jeg opplevde å ha problemer med kortet. Og til slutt, etter mange mailer, sluttet jeg å bruke kortet fordi jeg ikke er fornøyd med det. Da blir jo overraskelsen stor når de bruker mine klagebilder i sin reklame (scene 3 på bildet jeg har lagt ved av deres nettside), uten at de har spurt om lov til å bruke bildet eller tilbudt meg noen form for kompensasjon for bildebruken. Det er veldig merkelig at bilde som er sendt de som en kundeklage i en diskusjon om QPcard 203 er godt nok eller ikke, brukes ulovlig på denne måten. I mailene diskuterte vi frem og tilbake med mulige løsninger og forklaringer, men jeg synes aldri kortet fungerte godt nok, så etter 2-3 måneder praktisk bruk i felten parallelt med andre produkter, sluttet jeg rett og slett å bruke det.
Så hva var problemene? Jo det startet med at QP kortet jeg kjøpte gikk opp i limingen, og var av for dårlig kvalitet, så jeg måtte få tilsendt et nytt. En bagatell kanskje, men det skal ikke være slik. Kanskje verre var det at programvaren deres ofte ikke fant kortet på bildet, i tillegg til at kortet rett og slett ikke ga gode nok resultater. Sammenlignet med andre produkter (bl.a. SpyderCube og X-Rite Munsell Color Checker) var avvikene for store, bl.a. på gråkortet. Jeg gjorde en test der lysforhold og alt annet var identisk, og der andre produkter ga hvitbalanse på 5700K/+21 (som stemte på en prikk og ga et godt resultat), så ga QPcard en hvitbalanse på 6350K/+29 som rett og slett så totalt feil ut...
Og hvis jeg skal ta inn min synsing til slutt, så må jeg si at helhetsinntrykket til produktet ikke er godt nok. Det ser litt hjemmelaget ut, og et par kolleger har faktisk spurt om jeg har printet fargepatchene på kortet selv...
Jeg kommer til å sende en formell klage for bildebruken til QPcard i dag. Jeg kan ikke akseptere at det ser ut som jeg som profesjonell fotograf går god for deres produkt (ja for min copyright informasjon ligger i bildefilen på nettsiden deres, så det kan lett kobles til meg...), og at de bruker et av mine bilder for å selge produktet. Bare for å gjøre ting klinkende klart, så er jeg ikke fornøyd med dette produktet, og sluttet å bruke det siden det ikke ga de resultatene jeg forventet.
And now for international readers:
Some times you get totally flabbergasted... About a year ago, I bought a QP203 color calibration card from the company QPcard. A card I had some great expectations about. But unfortunately, after several months of testing and fiels use, I had too many problems with their product. And it is kind of odd that one of my photos that I sent them to complain about their product, now, three quarters of a year later is beeing used by the company on their website to advertise and spread positive info about the product...!
You see, I had quite a long mail dialog with the company, and I sent them several testfiles from different situations where I had problems with the QPcard. And in the end, after lots of emails, I just stopped using the card since I wasn't satisfied with it. You might say I was a bit surprised to find that they now use my complaint pictures in their advertising (scene 3 in the screengrab from their website), since they haven't asked for permission to use it, or offered any compensation to use one of my pictures. And it is weird that a picture from a customer complaint and discussion whether the QP203 card is good enough or not, is used illegally like this. In the emails, we discussed back and forth different solutions and explanations, but I never thought the card to be good enough, so after 2-3 months of field use parallell with other products, I stopped using it.
So what kind of problems did I have with the card. First of all, the card I received fell apart, since the glue holding it together wasn't good enough. Not very important, but it shouldn't happen. But worse, was that their software often couldn't find or recognize the card in the picture, plus that the card just didn't give me good enough results. Compared to other products (like SpyderCube and X-Rite Munsell Color Checker), the readings where way off on the grey card side of the card. I did a test under identical conditions, and where other products gave a white balance reading of 5700K/+21 (which was spot on and gave a perfect result), the QPcard gave a white balance reading of 6350K/+29 which was way off and looked totally wrong...
And if I should include my personal feelings about the card as well, I must say that the impression of the product itself just isn't good enough. It looks a bit homemade, and a couple of colleagues actually asked me if I had printed the color patches on the card myself...
I'm going to send the QPcard company a formal complaint about the pictures usage today. I cannot accept that it looks like I'm giving their product the thumbs up as a professional photographer (my copyright info is embedded in the picture file on their website, so the link to me is easy...), and that they use one of my pictures to sell this product. Just to make things clear; I am not positive about this product, and I stopped using it since it didn't give me the results I was expecting.
Jeg hadde nemlig en rekke mailer med firmaet der jeg sendte over en god del testfiler fra ulike situasjoner der jeg opplevde å ha problemer med kortet. Og til slutt, etter mange mailer, sluttet jeg å bruke kortet fordi jeg ikke er fornøyd med det. Da blir jo overraskelsen stor når de bruker mine klagebilder i sin reklame (scene 3 på bildet jeg har lagt ved av deres nettside), uten at de har spurt om lov til å bruke bildet eller tilbudt meg noen form for kompensasjon for bildebruken. Det er veldig merkelig at bilde som er sendt de som en kundeklage i en diskusjon om QPcard 203 er godt nok eller ikke, brukes ulovlig på denne måten. I mailene diskuterte vi frem og tilbake med mulige løsninger og forklaringer, men jeg synes aldri kortet fungerte godt nok, så etter 2-3 måneder praktisk bruk i felten parallelt med andre produkter, sluttet jeg rett og slett å bruke det.Så hva var problemene? Jo det startet med at QP kortet jeg kjøpte gikk opp i limingen, og var av for dårlig kvalitet, så jeg måtte få tilsendt et nytt. En bagatell kanskje, men det skal ikke være slik. Kanskje verre var det at programvaren deres ofte ikke fant kortet på bildet, i tillegg til at kortet rett og slett ikke ga gode nok resultater. Sammenlignet med andre produkter (bl.a. SpyderCube og X-Rite Munsell Color Checker) var avvikene for store, bl.a. på gråkortet. Jeg gjorde en test der lysforhold og alt annet var identisk, og der andre produkter ga hvitbalanse på 5700K/+21 (som stemte på en prikk og ga et godt resultat), så ga QPcard en hvitbalanse på 6350K/+29 som rett og slett så totalt feil ut...
Og hvis jeg skal ta inn min synsing til slutt, så må jeg si at helhetsinntrykket til produktet ikke er godt nok. Det ser litt hjemmelaget ut, og et par kolleger har faktisk spurt om jeg har printet fargepatchene på kortet selv...
Jeg kommer til å sende en formell klage for bildebruken til QPcard i dag. Jeg kan ikke akseptere at det ser ut som jeg som profesjonell fotograf går god for deres produkt (ja for min copyright informasjon ligger i bildefilen på nettsiden deres, så det kan lett kobles til meg...), og at de bruker et av mine bilder for å selge produktet. Bare for å gjøre ting klinkende klart, så er jeg ikke fornøyd med dette produktet, og sluttet å bruke det siden det ikke ga de resultatene jeg forventet.
And now for international readers:
Some times you get totally flabbergasted... About a year ago, I bought a QP203 color calibration card from the company QPcard. A card I had some great expectations about. But unfortunately, after several months of testing and fiels use, I had too many problems with their product. And it is kind of odd that one of my photos that I sent them to complain about their product, now, three quarters of a year later is beeing used by the company on their website to advertise and spread positive info about the product...!
You see, I had quite a long mail dialog with the company, and I sent them several testfiles from different situations where I had problems with the QPcard. And in the end, after lots of emails, I just stopped using the card since I wasn't satisfied with it. You might say I was a bit surprised to find that they now use my complaint pictures in their advertising (scene 3 in the screengrab from their website), since they haven't asked for permission to use it, or offered any compensation to use one of my pictures. And it is weird that a picture from a customer complaint and discussion whether the QP203 card is good enough or not, is used illegally like this. In the emails, we discussed back and forth different solutions and explanations, but I never thought the card to be good enough, so after 2-3 months of field use parallell with other products, I stopped using it.
So what kind of problems did I have with the card. First of all, the card I received fell apart, since the glue holding it together wasn't good enough. Not very important, but it shouldn't happen. But worse, was that their software often couldn't find or recognize the card in the picture, plus that the card just didn't give me good enough results. Compared to other products (like SpyderCube and X-Rite Munsell Color Checker), the readings where way off on the grey card side of the card. I did a test under identical conditions, and where other products gave a white balance reading of 5700K/+21 (which was spot on and gave a perfect result), the QPcard gave a white balance reading of 6350K/+29 which was way off and looked totally wrong...
And if I should include my personal feelings about the card as well, I must say that the impression of the product itself just isn't good enough. It looks a bit homemade, and a couple of colleagues actually asked me if I had printed the color patches on the card myself...
I'm going to send the QPcard company a formal complaint about the pictures usage today. I cannot accept that it looks like I'm giving their product the thumbs up as a professional photographer (my copyright info is embedded in the picture file on their website, so the link to me is easy...), and that they use one of my pictures to sell this product. Just to make things clear; I am not positive about this product, and I stopped using it since it didn't give me the results I was expecting.
onsdag 17. oktober 2012
Praktiske fotokurs - 2 nye walkabouts!
Mer fotomoro utover høsten, og nå har vi satt opp to helt nye praktiske fotokurs av typen foto walkabouts, og med helt nye temaer! Så hvis du har lyst til å bli med "ut i felten" sammen med to fotografer for å lære deg praktisk fotografering, er det bare å melde seg på. Her lærer du å finne de gode motivene, lærer å utnytte lyset, og får veiledning i bruk av kamera og utstyr.
Lørdag 3. november 2012 holder vi walkabout langs Akerselva, der temaet er urbane landskap. Les mer om den og få info om påmelding ved å klikke her.
Lørdag 10. november 2012 holder vi walkabout på Jeløya i Moss, der temaet er natur og landskap. Les mer om den og få info om påmelding ved å klikke her.
Litt mer info om walkabouten i Oslo:
Lørdag 3. november 2012 holder vi walkabout langs Akerselva, der temaet er urbane landskap. Les mer om den og få info om påmelding ved å klikke her.
Lørdag 10. november 2012 holder vi walkabout på Jeløya i Moss, der temaet er natur og landskap. Les mer om den og få info om påmelding ved å klikke her.
Litt mer info om walkabouten i Oslo:
Her er temaet som sagt urbane landskap langs Akerselva. Vi starter i Nydalen, den tidligere kjernen i Oslos
industrivirksomhet, nå en supermoderne bydel med spennende arkitektur. Her tar
vi for oss spennende arkitekturbilder kombinert med urbane miljøportretter.
Glass, betong, refleksjoner og linjer er stikkordene. Vi har med oss en modell som
deltagerne får trene med. Langs elva finner vi spennende natur. Fossefallene
ved Mølla, kombinert med de gamle industribyggene med høye piper, rød
teglstein, smijern og plenty av sjarm. Sammen med deltagerne finner vi
spennende lys og bruker dette for å ta gode bilder.
Ved Vulkan stopper vi ved denne helt nye bydelen. Her er
akkurat mathallen åpnet med et tyvetalls ulike
cafeer/restauranter/spesialistforretninger. Ved mathallen bugner det av liv -
masse folk og røre, små matstaller med ulik arkitektur inne i en gammel
industrihall som har beholdt særpreget. Her er det gode muligheter til å få
tatt spennende bilder av dette unorske fenomenet. Kanskje rekker vi en kaffe
her også før vi går videre.
Og så kommer vi til Grunerløkka - Oslos svar på Greenwich
Village i New York, Soho i London eller Le Marais i Paris. Her skal vi være
"street photographers" og utforske gatefotografiets utfordringer. Vi
vil snakke om hvordan få til "layered photography" - flere
dimensjoner og situasjoner inn i samme bilde. Høres lett ut - er vanskelig å få
til - og utrolig gøy når man får det til.
Det blir en hektisk dag med fokus på læring, mestring og
gøy. Som deltager vil du ta bilder hele dagen, og komme hjem med noen perler
fra Oslo og Akerselva. Du får veiledning av oss underveis, og råd og tips om
hvordan du bruker kameraet og utstyret ditt, bevisst bruk av blenderåpning og
lukkertid, og generelt hvordan du fotograferer ute i felten.
Og her litt mer info om walkabouten på Jeløya:
På denne walkabouten er temaet landskap og natur. Det er noe de aller fleste med foto som
hobby har et lidenskapelig forhold til. Derfor tar vi turen ut av byen, og møtes på
vakre Jeløya i Moss. Her ligger et eldorado av vakker natur, med flott skog, spennende
alléer, åpne sletter, lavafjell, rullestein og sjø. Vakkert og dramatisk.
Denne unike øya i ytre Oslofjord er kjent for sine
vernede områder og naturreservater, i tillegg til et flott galleri der man nyte
kunst og også en bit med den legendariske og deilige Alby-kringlen i kafeen.
Jeløya er en øy med et geologisk mangfold, og en av landets rikeste flora.
Vi møtes ved Galleri F15 på Jeløya, og begir oss ut på en
fotografisk reise i et nydelig landskap. Motivene er mange, fra de små
detaljene til de store vistaene. Vakre naturstier. Flotte alleer. Spennende lavafjell.
Og ikke minst røffe rullesteinstrender der man kan få heftige bilder av hav og
land som møtes på den mest brutale måten.
Det blir en variert og spennende dag med fokus på læring,
mestring og gøy. Som deltager kommer du til å fotografere hele dagen, og
forhåpentligvis kommer du hjem med noen naturperler fra Jeløya som kanskje kan
pryde din egen eller andres vegg. Kanskje årets julegave nettopp er ditt
landskaps- eller naturbilde på veggen hos familie og venner?! Du får veiledning av oss underveis, og råd og tips om
hvordan du bruker kameraet og utstyret ditt, bevisst bruk av blenderåpning og
lukkertid, og generelt hvordan du fotograferer ute i felten.
onsdag 10. oktober 2012
Knekk Instagram koden / Cracking the Instagram code
Dette innlegget blir på norsk og engelsk (nederst), siden
flesteparten av mine Instagram kontakter ikke er fra Norge. / This blogpost will be in both norwegian and
english (bottom), since most of my Instagram connections isn’t from Norway.
Instagram ja. Min nye favoritt. Og hvis du lurer så er
jeg @erohne der ute i den store Instagram gryta. På mange måter er vel
Instagram det nye neste etter Facebook og Twitter, og det som fenger meg med Instagram
er at det kun dreier seg om bildene. Gøy! Så hva bruker jeg Instagram til, og
hva har jeg lært etter ca 3-4 måneders aktiv bruk?
For meg er Instagram inspirasjon. Jeg blir inspirert av å se på andres bilder, og synes det er gøy å se hva som tas av bilder rundt i verden. Naturlig kanskje, siden jeg jobber som fotograf. I tillegg er det enda et sted jeg får utløp for min egen kreativitet. Jeg gjorde tidlig et bevisst valg at jeg ikke skal legge ut bilder av halvspiste matretter og ølbokser eller drinker med teksten ”skål” under. Jeg legger bare ut bilder jeg selv føler at jeg er fornøyd med, og kun bilder tatt med iPhone og appen Hipstamatic. Det er mine valg, og det jeg ønsker å bruke Instagram til. Og hva ønsker jeg å oppnå med Instagram? Tja... Si det. Det er mest for gøy. Få inspirasjon. Kanskje gi inspirasjon. Kanskje også utvide nettverket mitt. Hva vet jeg. Det må jo ikke være en stor plan med alt man gjør heller. Instagram er hovedsakelig en visuell og gøyal lekeplass for meg.
Det virker som mange kun har ett mål: Få flest følgere. Og nettet er fullt av ”oppskrifter” på hvordan få flere følgere. For vi lever jo i en tid der mange vil ha sine 15 tilmålte minutter i rampelyset. Bli sett av flest mulig folk. Få bekreftelse. Og lokketilbudene for å få til det er mange på Instagram. Det er morsomt å se de som skriver at de lover å følge deg hvis du følger de, og så har de 5000 tusen følgere, mens de selv bare følger 3. Og når det i tillegg kun ligger femten bilder der av en eller annen fyr i bar overkropp foran speilet, eller jente med trutmunn foran speilet, ja da blar jeg kjapt videre. Det rare er at trutmunnbrukerne ofte har noe sånt som 62K med følgere (og K betyr tusen, så med andre ord sekstito TUSEN følgere...). For meg er det helt uinteressant med Instagram profiler der brukeren sliter med å gjøre tre ting samtidig; stå oppreist, lage trutmunn, og ta bilde med mobilen sin.
Jeg tror at skal du ha flere følgere på Instagram bør du legge ut gode bilder. Så gode bilder som du kan. Så enkelt kan det være, og så vanskelig kan det være. Det positive med tjenester som Instagram er at folks bevissthet rundt bilder øker. Alle liker jo å se gode bilder, og de fleste vil jo også bli stadig bedre på å lage bilder. Meg inkludert. Og kombinerer du stadig bedre bilder med å være aktiv overfor andre brukere, tror jeg også følgerne gradvis kommer til deg. Så vær aktiv og let etter folk med bilder som du liker og som gir deg noe. Vær flink til å like bildene deres, og kom gjerne med kommentarer og spørsmål. Er du aktiv blir du også lettere lagt merke til.
Bruk hashtagger (altså # tegnet) til å legge nøkkelord slik at bildet ditt blir søkbart. Du kan ha maks 30 slike hashtagger på hvert bilde, men bruk bare tagger som er relevant for bildet ditt. Ikke legg på #sexygirl på et landskapsbilde bare for å lure folk til å finne bildet ditt. Et morsomt eksempel. Jeg la ut et bilde av en sky over BI bygget i Nydalen, og brukte taggen #bi selvfølgelig. De første 20-30 likesene var helt tydelig fra folk som søkte etter andre ting med bi...
Jeg liker å følge folk som tar bilder med mobiltelefon, og gjerne med appen Hipstamatic. Men jeg følger selvfølgelig folk uansett hva de fotograferer med, men Hipstamatic fascinerer meg. Og jeg følger brukere med både få og mange følgere. Fra de som kun har noen titalls følgere, til de som har hundretusener. Amatører og profesjonelle. Jeg følger ikke folk fordi de følger meg. Jeg følger folk som jeg synes har inspirerende bilder. Det må være interessant for meg å bla gjennom bildefeeden. Her er noen eksempler på profiler jeg følger:
@benlowy - Fotojournalist som ofte jobber i konflikt- og krigsområder, og som er kjent for sin bruk av iPhone og Hipstamatic i nettopp slike settinger
@dont4getthesun - Spennende bilder der leken med lys og skygge er det viktige
@emencher - Dokumentar og reisefotograf
@juergenbuergin - Urban gatefotograf fra Berlin
@leoleoparis - Gatefotografi og mennesker i ulike settinger
@mickpix - Tidligere Reuters fotojournalist fra Sydney som legger ut portretter, bilder av mennesker og dagligdagse settinger
@natgeo - Offisiell feed for National Geographic
@pacopuentes - Variert galleri med former, farger, mennesker, natur m.m.
@ruddyroye - Gatefoto av vanlige folk i helt dagligdagse situasjoner
@scottstrazzante - Gatefotografi tett på, ofte i svart/hvitt
6 gode Instagram tips:
1. Tren, og lær deg hva godt lys er, og hva det kan gjøre med/for bildene dine. Motlys kan være spennende.
2. Tenk linjer, former, farger, og bruk det til å komponere et visuelt spennende bilde.
3. Hvis du kan fortelle en liten historie med bildet, så tilfører det flere dimensjoner enn bare det rent konkrete ”her er motivet mitt”.
4. Bruk gjerne svart/hvitt. Det kan mange ganger forenkle bildet ditt (og det er bra!), for da kommer ikke fargene like lett ”i veien” for resten av bildet.
5. Legg ut 1-2 bilder i løpet av 1-3 dager, istedenfor 10 bilder om dagen. La folk få tid til å fordøye bildene dine istedenfor å drukne i de.
6. Vær aktiv! Følg andre, lik og kommenter bilder, og vær ærlig.
Håper vi ses på Instagram!
And now for any international readers:
Instagram. My new fave. And if you’re wondering, I’m @erohne in that huge Instagram melting pot. In many ways, Instagram is the newest next after Facebook and Twitter. And what’s cool about Instagram, is that it’s all about the pictures. Cool! So what do I use Instagram for, og what have I learned after 3-4 months of active use.
To me, Instagram is about inspiration. I get inspired by looking at other people’s pictures, and I enjoy seeing what is captured around the world. Kind of natural, since I work as a photographer. And it’s also another place where I get to be creative. I made a decision quite early that I wouldn’t post pictures of half eaten dishes or beer cans and drinks with the words ”Cheers!” underneath. I only post pictures I feel satisfied with, and only pictures taken with my iPhone and the app Hipstamatic. That’s mye choices, and that’s what I want to use Instagram for. So what do I hope to achieve by using Instagram. Well... Who knows. It’s mostly for fun. Be inspired. Maybe inspire others. And maybe also expanding my network. What do I know. It doesn’t have to be a great big plan behind everything. Instagram is mainly a visual and fun playground for me.
It seems that lot of people only have one goal: Get more followers. And the Internet is full of recipes on how to get more followers. We live in a time where everyone wants their 15 minutes. To be seen. To get confirmation. And the promises to achieve that on Instagram are many. It’s funny to find people that promise that they will follow you as long as you follow them. And they have like 5000 followers, but only follow 3 themselves. And when all they can show is 15 pictures of themselves flexing their muscles, or making a poutmouth in front of the mirror, well I’m gone. The funny thing is that these poutmouthers have like 62K of followers (and K means thousand by the way, so in other words sixtytwo THOUSAND followers...). I really don’t care about Instagram profiles where the user seems to struggle with doing three things at the same time: standing up, making a poutmouth and taking a picture with his of her cellphone.
I believe that if you want more followers on Instagram, you should post good pictures. As good as you can. It’s that easy, and that hard. The positive thing about services like Instagram is that peoples awareness about pictures increase. Everyone likes to see good pictures, and most people want to get better at making good pictures. Me included. And if you combine gradually better pictures with beeing active towards other users, I think your followers will gradually come. So be active and search for people with pictures that you like. Be good at liking their pictures, and also comment on them and ask questions. If you are active, you’ll probably get noticed.
Use hashtags (the # mark) to keyword your pictures so they are searchable. You can have a maximum of 30 hashtags for each picture, but please only use hashtags that are relevant for your picture. Don’t put #sexygirl on a picture of a landscape, just to lure people into finding your picture. I’ve got a funny story. I posted a shot of a cloud with a sign reading BI (BI is the Norwegian Business school), and I used the tag #bi of course. Let’s just say that the 20-30 first likes was from people looking for something completely different when it comes to bi...
I like to follow people that shoot with their cellphone, and if they shoot with Hipstamatic, that’s an extra bonus. But I follow people whatever they shoot with of course, but Hipstamatic fascinates me. And I follow people with both few and many followers. From those with only a few followers to those with hundreds of thousands. Amateurs and professionals. I don’t follow people because they follow me. I follow people if they have pictures that inspire me. It must be interesting for me to go through the picture feed. Here are some examples of users I follow:
@benlowy - Photojournalist that often work in conflict- and warzones, and is known for his use of iPhone og Hipstamatic in those kind of situations
@dont4getthesun – Exciting pictures where the play between light and shadow is important
@emencher-– Documentary and travel photographer
@juergenbuergin - Urban streetphotographer from Berlin
@leoleoparis - Streetphotography and people in all kinds of situations
@mickpix - Photo journalist from Sydney that post portraits, pictures of people and daily situations
@natgeo - Official feed for National Geographic
@pacopuentes - Varied gallery with shapes, forms, colors, people, nature and more
@ruddyroye - Streetphotography of ordinary people in ordinary situations
@scottstrazzante - Streetphotography up close, often in black and white
6 good Instagram tips:
1. Try to improve, and get to know what good light is about, and what it can do to your pictures. Shooting towards the light can be exciting.
2. Think lines, shapes, colors, and use them to compose a visually exciting picture.
3. If you can tell a story with your picture, it adds several dimensions to it rather that just showing the obvious ”here is my subject”.
4. Use black and white. Many times it can simplify your picture (and that’s a good thing!), and in black and white the colors doesn’t ”get in the way” of the rest of the picture.
5. Post 1-2 pictures every 1-3 days, instead of 10 shots a day. Give people the chance to enjoy your pictures instead of drowning in them.
6. Be active! Follow others, like and comment on pictures, and be honest.
Hope I’ll see you on Instagram!
Instagram ja. Min nye favoritt. Og hvis du lurer så er
jeg @erohne der ute i den store Instagram gryta. På mange måter er vel
Instagram det nye neste etter Facebook og Twitter, og det som fenger meg med Instagram
er at det kun dreier seg om bildene. Gøy! Så hva bruker jeg Instagram til, og
hva har jeg lært etter ca 3-4 måneders aktiv bruk?For meg er Instagram inspirasjon. Jeg blir inspirert av å se på andres bilder, og synes det er gøy å se hva som tas av bilder rundt i verden. Naturlig kanskje, siden jeg jobber som fotograf. I tillegg er det enda et sted jeg får utløp for min egen kreativitet. Jeg gjorde tidlig et bevisst valg at jeg ikke skal legge ut bilder av halvspiste matretter og ølbokser eller drinker med teksten ”skål” under. Jeg legger bare ut bilder jeg selv føler at jeg er fornøyd med, og kun bilder tatt med iPhone og appen Hipstamatic. Det er mine valg, og det jeg ønsker å bruke Instagram til. Og hva ønsker jeg å oppnå med Instagram? Tja... Si det. Det er mest for gøy. Få inspirasjon. Kanskje gi inspirasjon. Kanskje også utvide nettverket mitt. Hva vet jeg. Det må jo ikke være en stor plan med alt man gjør heller. Instagram er hovedsakelig en visuell og gøyal lekeplass for meg.
Det virker som mange kun har ett mål: Få flest følgere. Og nettet er fullt av ”oppskrifter” på hvordan få flere følgere. For vi lever jo i en tid der mange vil ha sine 15 tilmålte minutter i rampelyset. Bli sett av flest mulig folk. Få bekreftelse. Og lokketilbudene for å få til det er mange på Instagram. Det er morsomt å se de som skriver at de lover å følge deg hvis du følger de, og så har de 5000 tusen følgere, mens de selv bare følger 3. Og når det i tillegg kun ligger femten bilder der av en eller annen fyr i bar overkropp foran speilet, eller jente med trutmunn foran speilet, ja da blar jeg kjapt videre. Det rare er at trutmunnbrukerne ofte har noe sånt som 62K med følgere (og K betyr tusen, så med andre ord sekstito TUSEN følgere...). For meg er det helt uinteressant med Instagram profiler der brukeren sliter med å gjøre tre ting samtidig; stå oppreist, lage trutmunn, og ta bilde med mobilen sin.
Jeg tror at skal du ha flere følgere på Instagram bør du legge ut gode bilder. Så gode bilder som du kan. Så enkelt kan det være, og så vanskelig kan det være. Det positive med tjenester som Instagram er at folks bevissthet rundt bilder øker. Alle liker jo å se gode bilder, og de fleste vil jo også bli stadig bedre på å lage bilder. Meg inkludert. Og kombinerer du stadig bedre bilder med å være aktiv overfor andre brukere, tror jeg også følgerne gradvis kommer til deg. Så vær aktiv og let etter folk med bilder som du liker og som gir deg noe. Vær flink til å like bildene deres, og kom gjerne med kommentarer og spørsmål. Er du aktiv blir du også lettere lagt merke til.
Bruk hashtagger (altså # tegnet) til å legge nøkkelord slik at bildet ditt blir søkbart. Du kan ha maks 30 slike hashtagger på hvert bilde, men bruk bare tagger som er relevant for bildet ditt. Ikke legg på #sexygirl på et landskapsbilde bare for å lure folk til å finne bildet ditt. Et morsomt eksempel. Jeg la ut et bilde av en sky over BI bygget i Nydalen, og brukte taggen #bi selvfølgelig. De første 20-30 likesene var helt tydelig fra folk som søkte etter andre ting med bi...
Jeg liker å følge folk som tar bilder med mobiltelefon, og gjerne med appen Hipstamatic. Men jeg følger selvfølgelig folk uansett hva de fotograferer med, men Hipstamatic fascinerer meg. Og jeg følger brukere med både få og mange følgere. Fra de som kun har noen titalls følgere, til de som har hundretusener. Amatører og profesjonelle. Jeg følger ikke folk fordi de følger meg. Jeg følger folk som jeg synes har inspirerende bilder. Det må være interessant for meg å bla gjennom bildefeeden. Her er noen eksempler på profiler jeg følger:
@benlowy - Fotojournalist som ofte jobber i konflikt- og krigsområder, og som er kjent for sin bruk av iPhone og Hipstamatic i nettopp slike settinger
@dont4getthesun - Spennende bilder der leken med lys og skygge er det viktige
@emencher - Dokumentar og reisefotograf
@juergenbuergin - Urban gatefotograf fra Berlin
@leoleoparis - Gatefotografi og mennesker i ulike settinger
@mickpix - Tidligere Reuters fotojournalist fra Sydney som legger ut portretter, bilder av mennesker og dagligdagse settinger
@natgeo - Offisiell feed for National Geographic
@pacopuentes - Variert galleri med former, farger, mennesker, natur m.m.
@ruddyroye - Gatefoto av vanlige folk i helt dagligdagse situasjoner
@scottstrazzante - Gatefotografi tett på, ofte i svart/hvitt
6 gode Instagram tips:
1. Tren, og lær deg hva godt lys er, og hva det kan gjøre med/for bildene dine. Motlys kan være spennende.
2. Tenk linjer, former, farger, og bruk det til å komponere et visuelt spennende bilde.
3. Hvis du kan fortelle en liten historie med bildet, så tilfører det flere dimensjoner enn bare det rent konkrete ”her er motivet mitt”.
4. Bruk gjerne svart/hvitt. Det kan mange ganger forenkle bildet ditt (og det er bra!), for da kommer ikke fargene like lett ”i veien” for resten av bildet.
5. Legg ut 1-2 bilder i løpet av 1-3 dager, istedenfor 10 bilder om dagen. La folk få tid til å fordøye bildene dine istedenfor å drukne i de.
6. Vær aktiv! Følg andre, lik og kommenter bilder, og vær ærlig.
Håper vi ses på Instagram!
And now for any international readers:
Instagram. My new fave. And if you’re wondering, I’m @erohne in that huge Instagram melting pot. In many ways, Instagram is the newest next after Facebook and Twitter. And what’s cool about Instagram, is that it’s all about the pictures. Cool! So what do I use Instagram for, og what have I learned after 3-4 months of active use.
To me, Instagram is about inspiration. I get inspired by looking at other people’s pictures, and I enjoy seeing what is captured around the world. Kind of natural, since I work as a photographer. And it’s also another place where I get to be creative. I made a decision quite early that I wouldn’t post pictures of half eaten dishes or beer cans and drinks with the words ”Cheers!” underneath. I only post pictures I feel satisfied with, and only pictures taken with my iPhone and the app Hipstamatic. That’s mye choices, and that’s what I want to use Instagram for. So what do I hope to achieve by using Instagram. Well... Who knows. It’s mostly for fun. Be inspired. Maybe inspire others. And maybe also expanding my network. What do I know. It doesn’t have to be a great big plan behind everything. Instagram is mainly a visual and fun playground for me.
It seems that lot of people only have one goal: Get more followers. And the Internet is full of recipes on how to get more followers. We live in a time where everyone wants their 15 minutes. To be seen. To get confirmation. And the promises to achieve that on Instagram are many. It’s funny to find people that promise that they will follow you as long as you follow them. And they have like 5000 followers, but only follow 3 themselves. And when all they can show is 15 pictures of themselves flexing their muscles, or making a poutmouth in front of the mirror, well I’m gone. The funny thing is that these poutmouthers have like 62K of followers (and K means thousand by the way, so in other words sixtytwo THOUSAND followers...). I really don’t care about Instagram profiles where the user seems to struggle with doing three things at the same time: standing up, making a poutmouth and taking a picture with his of her cellphone.
I believe that if you want more followers on Instagram, you should post good pictures. As good as you can. It’s that easy, and that hard. The positive thing about services like Instagram is that peoples awareness about pictures increase. Everyone likes to see good pictures, and most people want to get better at making good pictures. Me included. And if you combine gradually better pictures with beeing active towards other users, I think your followers will gradually come. So be active and search for people with pictures that you like. Be good at liking their pictures, and also comment on them and ask questions. If you are active, you’ll probably get noticed.
Use hashtags (the # mark) to keyword your pictures so they are searchable. You can have a maximum of 30 hashtags for each picture, but please only use hashtags that are relevant for your picture. Don’t put #sexygirl on a picture of a landscape, just to lure people into finding your picture. I’ve got a funny story. I posted a shot of a cloud with a sign reading BI (BI is the Norwegian Business school), and I used the tag #bi of course. Let’s just say that the 20-30 first likes was from people looking for something completely different when it comes to bi...
I like to follow people that shoot with their cellphone, and if they shoot with Hipstamatic, that’s an extra bonus. But I follow people whatever they shoot with of course, but Hipstamatic fascinates me. And I follow people with both few and many followers. From those with only a few followers to those with hundreds of thousands. Amateurs and professionals. I don’t follow people because they follow me. I follow people if they have pictures that inspire me. It must be interesting for me to go through the picture feed. Here are some examples of users I follow:
@benlowy - Photojournalist that often work in conflict- and warzones, and is known for his use of iPhone og Hipstamatic in those kind of situations
@dont4getthesun – Exciting pictures where the play between light and shadow is important
@emencher-– Documentary and travel photographer
@juergenbuergin - Urban streetphotographer from Berlin
@leoleoparis - Streetphotography and people in all kinds of situations
@mickpix - Photo journalist from Sydney that post portraits, pictures of people and daily situations
@natgeo - Official feed for National Geographic
@pacopuentes - Varied gallery with shapes, forms, colors, people, nature and more
@ruddyroye - Streetphotography of ordinary people in ordinary situations
@scottstrazzante - Streetphotography up close, often in black and white
6 good Instagram tips:
1. Try to improve, and get to know what good light is about, and what it can do to your pictures. Shooting towards the light can be exciting.
2. Think lines, shapes, colors, and use them to compose a visually exciting picture.
3. If you can tell a story with your picture, it adds several dimensions to it rather that just showing the obvious ”here is my subject”.
4. Use black and white. Many times it can simplify your picture (and that’s a good thing!), and in black and white the colors doesn’t ”get in the way” of the rest of the picture.
5. Post 1-2 pictures every 1-3 days, instead of 10 shots a day. Give people the chance to enjoy your pictures instead of drowning in them.
6. Be active! Follow others, like and comment on pictures, and be honest.
Hope I’ll see you on Instagram!
torsdag 6. september 2012
Oslo - "En vakker by" for Bymiljøetaten
Noen prosjekter og oppdrag tar lengre tid enn andre. Derfor er det også gøy de gangene man får sett sluttresultatet av lang tids jobbing med fotoprosjekter. Særlig på store jobber. For i midten av mai begynte jeg på det jeg vil kalle et ganske stort oppdrag for Bymiljøetaten i Oslo. Det dreide seg om fotografering av en rekke prosjekter som Bymiljøetaten har gjennomført, og som skal være med på å gjøre Oslo til en bedre by. Vet du for eksempel hvor Oslos første limtrebro ligger? Hva som er forsvunnet under jorda på Ensjø? At det går det an å gå fra Kuba til Jerusalem i Oslo? Langs hvilken elv Oslos nye minikunstgressbane ligger? Jeg synes jeg kjente Oslo ganske godt da jeg startet på dette oppdraget, men etter å ha saumfart 32 store og små spennende prosjekter innenfor Oslos grenser, har jeg fått øynene enda mer opp for hvilken flott by dette faktisk er, og hvor mange perler som finnes. Det har blitt mange timer og dager ute. Arbeidsdager som i enkelte tilfeller har begynt kl 0700 og ikke vært ferdig før kl 0400 på natten, altså 21 timer.... Men gøy har det jaggu meg vært!Fotooppdraget mitt strakk seg fra midten av mai, og nesten helt frem til jeg begynte ferien i slutten av juli. Ja nesten 2 1/2 måned med alt fra fartsdumper, parker, broer og kunstgressbaner. Rundkjøringer på nattestid med flott live-sang (ja den historien skal jeg dele en gang...), vakre markavann på dagtid. En herlig blanding med bilder av alt fra de små detaljer, til de store bylandskap, og faktisk også sportsbilder (og det er ikke lett med et relativt tregt høypikselkamera som egentlig er beregnet på alt annet enn sport...).
Med så mye fotografering og dertilhørende etterarbeid, så er det ekstra gøy når sluttresultatet dumper ned i postkassen. En 68 siders brosjyre som jeg nesten heller vil kalle en bok! På norsk og engelsk, og med over 120 av bildene mine som er brukt til å presentere disse 32 byprosjektene. Lekkert design, miljøvennlig flott papir, og spennende tekster. Rett og slett gøy! En slags annerledes turguide for deg som vil bli mer kjent med Oslo. Hvis du klikker her kan du se og lese brosjyren i en lavoppløselig versjon. Men den er gratis hvis du vil slå kloa i et fysisk eksemplar. Den kan enten hentes hos Bymiljøetatens kundesenter, Bymuseet eller Deichmanske bibliotek. Eller hvis du sender en epost til postmottak@bym.oslo.kommune.no, merker e-posten med "Trude Olsen", så vil jeg tro de sender deg et eksemplar.
Håper du leser brosjyren, og håper du finner noen ukjente, spennende, lokkende, gøyale fakta om Oslo, og besøk gjerne mange av stedene i brosjyren! De er verdt det!
tirsdag 4. september 2012
Nye fotokurs høsten 2012
Lengde siden sist, men mye fotoppdrag og reising, og jammen meg unte jeg meg ikke litt ferie også. Skammelig, jeg vet... Snart blir det tid til nye blogginnlegg om mangt og meget her, men først en oppdatering på høstsesongen for fotokurs som nå starter. Klikk på tekstene under for å lese mer om innhold, priser og påmelding.
Vi fyrer igang med fotocasekurset "8 fotoshoots på 1 kveld" i Oslo onsdag 19. september 2012 kl 1730 - 2200.
Neste fotokurs ut er så vår spennende og praktiske heldags fotoworkshop lørdag 22. september 2012 kl 1000 - 1800, også den i Oslo.
Uken etter blir det ny runde med den nye og spennende foto walkabouten vår, denne gangen onsdag 26. september 2012 kl 1700 - 2200 på Skøyen i Oslo.
Og så er det igjen tid for det populære fotokurset vårt "Hvordan ta bedre bilder" i Oslo onsdag 10. oktober 2012 kl 1730 - 2200. Det vi gjerne kaller for grunnkurset vårt.
Vi har ledige plasser, så les klikk på de ulike kursene og les mer, eller klikk på bildene under her.
Kanskje vi ses på kurs!
Vi fyrer igang med fotocasekurset "8 fotoshoots på 1 kveld" i Oslo onsdag 19. september 2012 kl 1730 - 2200.
Neste fotokurs ut er så vår spennende og praktiske heldags fotoworkshop lørdag 22. september 2012 kl 1000 - 1800, også den i Oslo.
Uken etter blir det ny runde med den nye og spennende foto walkabouten vår, denne gangen onsdag 26. september 2012 kl 1700 - 2200 på Skøyen i Oslo.
Og så er det igjen tid for det populære fotokurset vårt "Hvordan ta bedre bilder" i Oslo onsdag 10. oktober 2012 kl 1730 - 2200. Det vi gjerne kaller for grunnkurset vårt.
Vi har ledige plasser, så les klikk på de ulike kursene og les mer, eller klikk på bildene under her.
Kanskje vi ses på kurs!
onsdag 16. mai 2012
Fotokurs og etterarbeidskurs i Oslo juni 2012
Snart 17. mai, og lenge siden sist her på bloggen. Men mye spennende er på blokka, så gode, fyldige blogginnlegg med praktiske fototips om mye og mangt og enda mer er under utarbeidelse og kommer etterhvert.
Men i dag er det tid for nye oppdatering på fotokurs fronten. Det er satt opp et sett med nye fotokurs før sommeren, så meld deg gjerne på for litt fotografisk påfyll før sommerferien setter inn.
Onsdag 6. juni 2012 kl 1730 - 2200 er det tid for en ny runde med grunnkurset vårt "Hvordan ta bedre bilder" i Oslo. En kveld der vi tar for oss komposisjon, inspirasjon, hvilken teknikk vi bør kunne for å ta kontroll på bildene våre, og mye mer. Les mer om fotokurset ved å klikke på teksten her.
Tirsdag 12. juni 2012 kl 1700 - 2200 gjennomfører vi en ny runde med vår foto walkabout på Skøyen i Oslo. Da tar vi med oss kameraene ut på en praktisk kveld, der vi leter etter gode locations, miljøer og bakgrunner, jakter på det flotte lyset, og former lyset med ulike hjelpemidler. En praktisk dag med mye gøy og gode bilder! Les mer om walkabouten ved å klikke på teksten her.
Og tirsdag og onsdag 19. og 20. juni 2012 kl 1730 - 2130 er det duket for en ny runde med todagers kurset i Photoshop Elements. Et spennende og lærerikt kurs der du lærer å bruke Photoshop Elements 10, fra enkle men nødvendige korrigeringer, til mer avansert bruk som lag, masker, retusjering, restaurering, montasjer, råfiler m.m. Les mer om etterarbeidskurset ved å klikke på teksten her.
Ønsker alle en flott 17. mai feiring - hipp hipp hurra!
torsdag 29. mars 2012
Inspirasjon med Joe McNally og Bill Frakes...
Det finnes gode foredragsholdere, 
og det finnes dårlige foredragsholdere. Det finnes gode inspiratorer, og det finnes dårlige inspiratorer. Ekstra moro er det da når Nikon har klart å tromme sammen to personer som er gode i begge disse kategoriene på sin "What's your story?" turné. Og det ble et par veldig inspirerende timer på Henie Onstad kunstsenter på Høvikodden i går med storkarene Joe McNally og Bill Frakes. McNally som vel er "The king of small flash" og en viktig bidragsytende fotograf i blant annet National Geographic, er som alltid morsom, underholdende og inspirerende å høre på. Og Bill Frakes, superfotografen fra Sports Illustrated var første gang jeg hørte live, men også han var riktig så inspirerende.
Det er alltid gøy å se gode fotografers bilder, høre historiene bak, hva som driver de til å lage disse bildene, og hva de ønsker å formidle og hvorfor. Det trekker deg inn i en eventyrlig og inspirerende drømmerus, der nye tanker og idéer begynner å boble, vokse og gro på innsiden av hjernebarken. Men BANG!!! Brutalt rykkes du ut av den gode følelsen disse karene har brukt tre kvarter på å bygge opp, for da starter spørsmålsrunden fra publikum. Og det eneste folk er opptatt er teknikk, teknikk og atter teknikk... Her står karer som får inspirasjonen til å boble, og så pepres de med 9 av 10 spørsmål om bits, bytes, kameramodeller og andre kliniske teknikkspørsmål.
Jeg tror ikke så mange (unntatt forskerne kanskje) bryr seg om hva slags penseltype Leonardo DaVinci eller Edward Munch brukte når de malte sine bilder. Hva slags hammer Michelangelo brukte når han møysommelig meislet fram sine fantastiske skulpturer fra den råe og kalde marmorsteinen. Eller hva slags stilas Boticelli kanskje sto på når han jobbet på sine nydelige fresker i det Sixtinske Kapell. Men det er altså slike spørsmål vi stiller når vi står ansikt til ansikt med så gode fotografer... Vi spør om pensel, hammer og stilas. Trist egentlig... For det er ikke teknikken som er grunnen til de gode bildene. Teknikken er kun et verktøy! Bildene derimot kommer fra personen bak, altså fotografen. Fra deres tanker, idéer og følelser. Så hvorfor spør vi de ikke hvor de får DET fra, og hvordan de får DET til? Hvordan lar de seg inspirere? Hva er det som driver de? Hvor får de sine idéer og sin motivasjon fra? Nei, blant alle stilasspørsmålene i salen så var det kun én person som spurte om inspirasjon. Og det var dessverre ikke meg.......
og det finnes dårlige foredragsholdere. Det finnes gode inspiratorer, og det finnes dårlige inspiratorer. Ekstra moro er det da når Nikon har klart å tromme sammen to personer som er gode i begge disse kategoriene på sin "What's your story?" turné. Og det ble et par veldig inspirerende timer på Henie Onstad kunstsenter på Høvikodden i går med storkarene Joe McNally og Bill Frakes. McNally som vel er "The king of small flash" og en viktig bidragsytende fotograf i blant annet National Geographic, er som alltid morsom, underholdende og inspirerende å høre på. Og Bill Frakes, superfotografen fra Sports Illustrated var første gang jeg hørte live, men også han var riktig så inspirerende.Det er alltid gøy å se gode fotografers bilder, høre historiene bak, hva som driver de til å lage disse bildene, og hva de ønsker å formidle og hvorfor. Det trekker deg inn i en eventyrlig og inspirerende drømmerus, der nye tanker og idéer begynner å boble, vokse og gro på innsiden av hjernebarken. Men BANG!!! Brutalt rykkes du ut av den gode følelsen disse karene har brukt tre kvarter på å bygge opp, for da starter spørsmålsrunden fra publikum. Og det eneste folk er opptatt er teknikk, teknikk og atter teknikk... Her står karer som får inspirasjonen til å boble, og så pepres de med 9 av 10 spørsmål om bits, bytes, kameramodeller og andre kliniske teknikkspørsmål.
Jeg tror ikke så mange (unntatt forskerne kanskje) bryr seg om hva slags penseltype Leonardo DaVinci eller Edward Munch brukte når de malte sine bilder. Hva slags hammer Michelangelo brukte når han møysommelig meislet fram sine fantastiske skulpturer fra den råe og kalde marmorsteinen. Eller hva slags stilas Boticelli kanskje sto på når han jobbet på sine nydelige fresker i det Sixtinske Kapell. Men det er altså slike spørsmål vi stiller når vi står ansikt til ansikt med så gode fotografer... Vi spør om pensel, hammer og stilas. Trist egentlig... For det er ikke teknikken som er grunnen til de gode bildene. Teknikken er kun et verktøy! Bildene derimot kommer fra personen bak, altså fotografen. Fra deres tanker, idéer og følelser. Så hvorfor spør vi de ikke hvor de får DET fra, og hvordan de får DET til? Hvordan lar de seg inspirere? Hva er det som driver de? Hvor får de sine idéer og sin motivasjon fra? Nei, blant alle stilasspørsmålene i salen så var det kun én person som spurte om inspirasjon. Og det var dessverre ikke meg.......
torsdag 23. februar 2012
Fotografisk søkelys på Politiet...
Endelig tid for et nytt blogginnlegg med litt kjøtt og mat på beinet om lys og lyssetting! Oppdraget denne gangen var for et fagblad som heter Politiforum. En god gammel kunde som nå kom med et nytt oppdrag, og nok en gang var det snakk om å lage forsiden/coveret.
Jeg jobbet med Politiforum over en 2-3 års periode for
noen år siden, og lagde da en hel haug med forsider til bladet deres. Ganske utfordrende oppdrag, ettersom vi valgte å tolke forsidetemaene på en litt annen måte enn de hadde gjort tidligere med "vanlige" bilder. Jeg sier "vanlige" fordi det var ofte konkrete bilder av f.eks. en person, et sted, en situasjon eller noe annet. Det jeg den gang valgte og fikk lov til å gjøre, var å tenke mer tematisk. Bruke montasjer og/eller arrangere situasjoner som både engasjerte og provoserte. På den måten satt vi søkelyset på temaer på en litt annen måte. Så det å tenke tema er gøy! Men det er ikke bare innholdet man skal tenke på når man lager en forside, men også design og layout. For det første har blader (som oftest) en stående layout, og da er det synd om du har lyst til å lage et liggende bilde... De har også som regel logo/tittel og tekst på forsiden, slik at du må tenke mye nøyere enn vanlig over hvor tingene dine er i et bilde før du plasserer de der. Utfordrende og gøy!
Ideen denne gangen startet også med tanken om en montasje. Ja tanken
om en montasje var der faktisk helt til jeg ankom stedet og begynte å ta bilder. For ofte endrer planer seg underveis, men de er allikevel gode å ha og gå etter. I dette tilfellet endret jeg syn på montasjen mens vi holdt på, og fant ut at istedenfor det miljøet jeg hadde tenkt å montere personen inn i, ville det fungere visuelt mye bedre å bruke kontormiljøet som allerede var der. Ikke mye av det, men et lite hint med hyllene i bakgrunnen, noen permer, en radio etc. Så ønsket jeg heller å lyssette meg til den stemningen jeg ønsket å oppnå. En mørk setting med fokus på temaet: At politiets nye dataløsning Driftskonsept #2 (D#2) på mange måter kanskje sender politiet tilbake til den teknologiske steinalderen gjennom at de ikke lenger kan lese CD/DVD plater, USB minnebrikker, minnekort og andre helt vanlige ting på sine datamaskiner. Men nok om politiet, tilbake til bildet.
Det var et lite kontor, så jeg valgte å jobbe lett med små kamerablitser. Fire stykk Nikon SB-900 for å være eksakt. Alle styrt av Pocket Wizard sitt system av MiniTT1 og FlexTT5 radiosendere og mottagere, og AC3 effektkontrollenheten. Men jeg kunne liksågodt ha styrt blitsene i helt vanlig slavemodus (på Nikon heter det SU-4 modus inne i blitsmenyen), dvs at de løser ut så fort de ser et "blink".
Det første jeg ønsket var et helt mørkt rom, der ingenting av dagslyset syntes. Hvorfor det spør du kanskje? Jo, for da har jeg en helt mørk boks som jeg kan ta kontroll over med ett lys av gangen. Gøy! Og det var faktisk ganske mye lys i rommet, både fra vinduet og gjennom gardinene, samt lyset i gangen, så jeg endte på ISO100, og kameraet i manuell på 1/320 sekund på f/8. Vips, da var alt mørkt! Nå kunne jeg begynne å lyssette.
Jeg ønsket et sidelys på han som skulle sitte bak skjermen, og brukte en SB-900 i en Lastolite Ezybox Hotshoe 76x76cm softboks. Jeg lot det være min gruppe A, og satte effekten på min Pocket Wizard AC3 enhet til +2. Det vil si jeg endte opp på +2 etter å ha tatt noen testbilder for å finne ut hvor mye lys jeg måtte ha for å få en god eksponering. Rett og slett ved å ta et bilde, se på bildet og histogrammet, endre effekten, nytt bilde osv. Slik gjør jeg med ett og ett lys av gangen til hele eksponeringen i bildet er bygget opp.
For å simulere at det skinte lys fra skjermen i ansiktet hans,
satte jeg opp enda en SB-900 blits i gruppe B (effekt = -2 på AC3) på en liten standardfot som ofte følger med blitsen, og så satte jeg på to blad med 1/3 CTB (blå gels = Color Temperature Blue). Hvorfor blått? Tja... Litt annen farge enn resten. For mens lyset i rommet er generelt varmt, vil kanskje en dataskjerm lyse med et litt kjøligere blått lys. Jeg har forresten kjøpt store ark med oransje og blå gels i 1/3 styrke, og klippet de til i små striper som jeg har limt runde borrelåsputer på i hver ende. På blitsene mine har jeg dessuten bånd med borrelås (strap-ons fra et firma som heter Honl), og dermed kan jeg kjapt og enkelt sette på og ta av oransje og blå fargefiltre på blitsene mine ettersom jeg har lyst.
Så var det tid for et baklys slik at ikke personen skulle gro igjen i den mørke bakgrunnen. Jeg satte opp en SB-900 i gruppe C (effekt = +3 på AC3) ca 1.5 meter bak han, slik at den ble skjult bak hodet hans på bildet. På den blitsen hadde jeg en liten Honl grid, slik at jeg fikk en tight lysstråle uten for mye "spill" (=søl). Og da var det tid for bilde!
Vel, nesten... Etter et par testeksponeringer så jeg at fronten av skjermen og hans ubelyste side ble litt for mørk. Hmm... Hva nå...? Jo jeg satt opp ytterligere en SB-900 på standardfoten på pulten, rettet inn mot den hvite kontorveggen. Jeg kunne også bare satt opp en reflektor, men blitsen lå lett tilgjengelig. Jeg lot den være i samme Pocket Wizard gruppe på min AC3 enhet som blålyset ved skjermen, altså gruppe B og -2 effekt. Og endelig var det klart for bilde! Da var det bare å regissere han inn i et litt sånn overrasket-oppgitt Kilroy-Was-Here (for de som husker de klistremerkene fra gamle dager...) uttrykk, og ganske kjapt var bildet i boks.
Her styrte jeg alle blitsene i manuell modus på min
PW AC3 oppå PW MiniTT1 senderen på kameraet, og så satt det en PW FlexTT5 under hver av blitsene. Det vil si at når en AC3 står på +3 så fyrer blitsen på full effekt, 0 = halv effekt, og -3 er laveste effekt. Men jeg hadde ikke trengt disse senderne i det hele tatt, men kunne bare satt alle blitsene i Nikon sitt SU-4 modus, som er god gammeldags slave. Veldig pålitelig, og nesten like enkelt, men du må bort til hver enkelt blits for å endre effekten. PW systemet er mye enklere, ja ihvertfall når det virker, men det er dessverre ikke alltid med disse nye avanserte radiosystemene....
Sluttresultatet var nesten ferdig i kamera, bortsett fra en del pirketrusj. Jeg ville ha bort litt ledninger etc, for at bildet skulle se rent ut. Og det er jo tross alt en moderne dataløsning dette her, ja selv om den setter etterforskerne 10 år tilbake i tid teknologisk, he he...
Kunde og fotograf ble fornøyd, og jeg håper innlegget også ga deg som leser det litt ekstra input og inspirasjon om lys og lyssetting.
Jeg jobbet med Politiforum over en 2-3 års periode for
noen år siden, og lagde da en hel haug med forsider til bladet deres. Ganske utfordrende oppdrag, ettersom vi valgte å tolke forsidetemaene på en litt annen måte enn de hadde gjort tidligere med "vanlige" bilder. Jeg sier "vanlige" fordi det var ofte konkrete bilder av f.eks. en person, et sted, en situasjon eller noe annet. Det jeg den gang valgte og fikk lov til å gjøre, var å tenke mer tematisk. Bruke montasjer og/eller arrangere situasjoner som både engasjerte og provoserte. På den måten satt vi søkelyset på temaer på en litt annen måte. Så det å tenke tema er gøy! Men det er ikke bare innholdet man skal tenke på når man lager en forside, men også design og layout. For det første har blader (som oftest) en stående layout, og da er det synd om du har lyst til å lage et liggende bilde... De har også som regel logo/tittel og tekst på forsiden, slik at du må tenke mye nøyere enn vanlig over hvor tingene dine er i et bilde før du plasserer de der. Utfordrende og gøy!Ideen denne gangen startet også med tanken om en montasje. Ja tanken
om en montasje var der faktisk helt til jeg ankom stedet og begynte å ta bilder. For ofte endrer planer seg underveis, men de er allikevel gode å ha og gå etter. I dette tilfellet endret jeg syn på montasjen mens vi holdt på, og fant ut at istedenfor det miljøet jeg hadde tenkt å montere personen inn i, ville det fungere visuelt mye bedre å bruke kontormiljøet som allerede var der. Ikke mye av det, men et lite hint med hyllene i bakgrunnen, noen permer, en radio etc. Så ønsket jeg heller å lyssette meg til den stemningen jeg ønsket å oppnå. En mørk setting med fokus på temaet: At politiets nye dataløsning Driftskonsept #2 (D#2) på mange måter kanskje sender politiet tilbake til den teknologiske steinalderen gjennom at de ikke lenger kan lese CD/DVD plater, USB minnebrikker, minnekort og andre helt vanlige ting på sine datamaskiner. Men nok om politiet, tilbake til bildet.Det var et lite kontor, så jeg valgte å jobbe lett med små kamerablitser. Fire stykk Nikon SB-900 for å være eksakt. Alle styrt av Pocket Wizard sitt system av MiniTT1 og FlexTT5 radiosendere og mottagere, og AC3 effektkontrollenheten. Men jeg kunne liksågodt ha styrt blitsene i helt vanlig slavemodus (på Nikon heter det SU-4 modus inne i blitsmenyen), dvs at de løser ut så fort de ser et "blink".
Det første jeg ønsket var et helt mørkt rom, der ingenting av dagslyset syntes. Hvorfor det spør du kanskje? Jo, for da har jeg en helt mørk boks som jeg kan ta kontroll over med ett lys av gangen. Gøy! Og det var faktisk ganske mye lys i rommet, både fra vinduet og gjennom gardinene, samt lyset i gangen, så jeg endte på ISO100, og kameraet i manuell på 1/320 sekund på f/8. Vips, da var alt mørkt! Nå kunne jeg begynne å lyssette.
Jeg ønsket et sidelys på han som skulle sitte bak skjermen, og brukte en SB-900 i en Lastolite Ezybox Hotshoe 76x76cm softboks. Jeg lot det være min gruppe A, og satte effekten på min Pocket Wizard AC3 enhet til +2. Det vil si jeg endte opp på +2 etter å ha tatt noen testbilder for å finne ut hvor mye lys jeg måtte ha for å få en god eksponering. Rett og slett ved å ta et bilde, se på bildet og histogrammet, endre effekten, nytt bilde osv. Slik gjør jeg med ett og ett lys av gangen til hele eksponeringen i bildet er bygget opp.
For å simulere at det skinte lys fra skjermen i ansiktet hans,
satte jeg opp enda en SB-900 blits i gruppe B (effekt = -2 på AC3) på en liten standardfot som ofte følger med blitsen, og så satte jeg på to blad med 1/3 CTB (blå gels = Color Temperature Blue). Hvorfor blått? Tja... Litt annen farge enn resten. For mens lyset i rommet er generelt varmt, vil kanskje en dataskjerm lyse med et litt kjøligere blått lys. Jeg har forresten kjøpt store ark med oransje og blå gels i 1/3 styrke, og klippet de til i små striper som jeg har limt runde borrelåsputer på i hver ende. På blitsene mine har jeg dessuten bånd med borrelås (strap-ons fra et firma som heter Honl), og dermed kan jeg kjapt og enkelt sette på og ta av oransje og blå fargefiltre på blitsene mine ettersom jeg har lyst.Så var det tid for et baklys slik at ikke personen skulle gro igjen i den mørke bakgrunnen. Jeg satte opp en SB-900 i gruppe C (effekt = +3 på AC3) ca 1.5 meter bak han, slik at den ble skjult bak hodet hans på bildet. På den blitsen hadde jeg en liten Honl grid, slik at jeg fikk en tight lysstråle uten for mye "spill" (=søl). Og da var det tid for bilde!
Vel, nesten... Etter et par testeksponeringer så jeg at fronten av skjermen og hans ubelyste side ble litt for mørk. Hmm... Hva nå...? Jo jeg satt opp ytterligere en SB-900 på standardfoten på pulten, rettet inn mot den hvite kontorveggen. Jeg kunne også bare satt opp en reflektor, men blitsen lå lett tilgjengelig. Jeg lot den være i samme Pocket Wizard gruppe på min AC3 enhet som blålyset ved skjermen, altså gruppe B og -2 effekt. Og endelig var det klart for bilde! Da var det bare å regissere han inn i et litt sånn overrasket-oppgitt Kilroy-Was-Here (for de som husker de klistremerkene fra gamle dager...) uttrykk, og ganske kjapt var bildet i boks.
Her styrte jeg alle blitsene i manuell modus på min
PW AC3 oppå PW MiniTT1 senderen på kameraet, og så satt det en PW FlexTT5 under hver av blitsene. Det vil si at når en AC3 står på +3 så fyrer blitsen på full effekt, 0 = halv effekt, og -3 er laveste effekt. Men jeg hadde ikke trengt disse senderne i det hele tatt, men kunne bare satt alle blitsene i Nikon sitt SU-4 modus, som er god gammeldags slave. Veldig pålitelig, og nesten like enkelt, men du må bort til hver enkelt blits for å endre effekten. PW systemet er mye enklere, ja ihvertfall når det virker, men det er dessverre ikke alltid med disse nye avanserte radiosystemene....Sluttresultatet var nesten ferdig i kamera, bortsett fra en del pirketrusj. Jeg ville ha bort litt ledninger etc, for at bildet skulle se rent ut. Og det er jo tross alt en moderne dataløsning dette her, ja selv om den setter etterforskerne 10 år tilbake i tid teknologisk, he he...
Kunde og fotograf ble fornøyd, og jeg håper innlegget også ga deg som leser det litt ekstra input og inspirasjon om lys og lyssetting.
torsdag 9. februar 2012
Fotokurs i Oslo - oppdatering
En liten fotokursoppdatering: Den helt nye praktiske foto walkabouten 
som vi satt opp torsdag 26. april ble raskt fullbooket. Vi har derfor satt opp en ekstra walkabout onsdag 25. april, altså dagen før. Her lærer du praktisk bruk av kamera og fotografering i felten. Hvordan utnytter vi det som er rundt oss i hverdagen til gode locations, bakgrunner og miljøer? Hvordan bruker vi lyset? Og ikke minst; hvordan finner vi lyset - også på steder der du kanskje ikke trodde det var verdt å ta frem kameraet en gang? Deltagerne skal fotografere masse, og underveis veileder vi og gir råd og tips. Les mer om walkabouten ved å klikke her.
I tillegg har vi ledige plasser på neste
ukes fotokurs "Hvordan ta bedre bilder" onsdag 15. februar. Så hvis noen har lyst til å melde seg på, eller kanskje kjenner noen fotointeresserte som har lyst på en lærerik kveld med inspirasjon og fotoglede, er det bare å melde seg på. Info flyer til kurset finner du ved å klikke her.
Håper vi ses på kurs!
som vi satt opp torsdag 26. april ble raskt fullbooket. Vi har derfor satt opp en ekstra walkabout onsdag 25. april, altså dagen før. Her lærer du praktisk bruk av kamera og fotografering i felten. Hvordan utnytter vi det som er rundt oss i hverdagen til gode locations, bakgrunner og miljøer? Hvordan bruker vi lyset? Og ikke minst; hvordan finner vi lyset - også på steder der du kanskje ikke trodde det var verdt å ta frem kameraet en gang? Deltagerne skal fotografere masse, og underveis veileder vi og gir råd og tips. Les mer om walkabouten ved å klikke her.I tillegg har vi ledige plasser på neste
ukes fotokurs "Hvordan ta bedre bilder" onsdag 15. februar. Så hvis noen har lyst til å melde seg på, eller kanskje kjenner noen fotointeresserte som har lyst på en lærerik kveld med inspirasjon og fotoglede, er det bare å melde seg på. Info flyer til kurset finner du ved å klikke her.Håper vi ses på kurs!
torsdag 2. februar 2012
Fotokurs i Oslo februar - ledige plasser
Jeg får en del mailer om hvordan status er på 
ledige fotokursplasser, så da tar jeg en kort oppdatering her. På fotokurset "Hvordan ta bedre bilder" onsdag 15. februar 2012 i Oslo er det fremdeles noen få ledige plasser, så benytt sjansen nå til å sikre deg en plass før det er fullt! Klikk på bildet her for å lese mer om innholdet på fotokurset.
Oppdatering på de øvrige kursene kommer etterhvert som tiden nærmer seg for de.
Håper vi ses på kurs!
ledige fotokursplasser, så da tar jeg en kort oppdatering her. På fotokurset "Hvordan ta bedre bilder" onsdag 15. februar 2012 i Oslo er det fremdeles noen få ledige plasser, så benytt sjansen nå til å sikre deg en plass før det er fullt! Klikk på bildet her for å lese mer om innholdet på fotokurset.Oppdatering på de øvrige kursene kommer etterhvert som tiden nærmer seg for de.
Håper vi ses på kurs!
fredag 6. januar 2012
Nye fotokurs for 2012
Først må jeg jo få si Godt Nytt År!
Det ble en vannvittig hektisk avslutning de siste månedene i 2011, så det er ikke mye tid jeg har hatt til overs, og aller minst til å blogge. Men jeg har mange spennende saker på blokka som jeg kommer tilbake til etterhvert. Og apropos spennende saker; det skjer spennende saker på fotokursfronten også. Derfor blir første blogginnlegg rett og slett en kursoversikt for februar - april 2012. Og det er ikke småtteri, for det er blant annet to helt nye fotokurs på programmet! Gøy!
Nyhetene er som følger:
- Helt nytt spennende kurs over to kvelder i Photoshop Elements!
- Praktisk "Foto Walkabout" i felten med Stian og Eivind!
- Ny versjon av den kreative etterarbeidsworkshopen vår
Datoene som er satt opp er som følger (klikk på linkene så får du opp komplett inforflyer for hvert av kursene, med både innhold, pris og påmeldingsinfo):
- Torsdag 2. februar fotokurset "Hvordan ta bedre bilder"
- Onsdag 15. februar fotokurset "Hvordan ta bedre bilder"
- Lørdag 10. mars fotoworkshopen "Gode bilder i praksis"
- Ons/tor 14. + 15. mars NYHET!! Todagers kurs i Photoshop Elements
- Ons/tor 21. og 22. mars NY VERSJON!! Kreativ etterarbeidsworkshop
- Onsdag 18. april casekurset "8 fotoshoots på 1 kveld"
- Torsdag 26. april NYHET!! "Foto Walkabout"
Påmelding til kursene gjøres på mail til meg med navn, epost og mobilnr. Husk å skrive hvilket kurs og hvilken dato du ønsker å delta.
Kanskje vi ses på fotokurs!
Det ble en vannvittig hektisk avslutning de siste månedene i 2011, så det er ikke mye tid jeg har hatt til overs, og aller minst til å blogge. Men jeg har mange spennende saker på blokka som jeg kommer tilbake til etterhvert. Og apropos spennende saker; det skjer spennende saker på fotokursfronten også. Derfor blir første blogginnlegg rett og slett en kursoversikt for februar - april 2012. Og det er ikke småtteri, for det er blant annet to helt nye fotokurs på programmet! Gøy!
Nyhetene er som følger:
- Helt nytt spennende kurs over to kvelder i Photoshop Elements!
- Praktisk "Foto Walkabout" i felten med Stian og Eivind!
- Ny versjon av den kreative etterarbeidsworkshopen vår
Datoene som er satt opp er som følger (klikk på linkene så får du opp komplett inforflyer for hvert av kursene, med både innhold, pris og påmeldingsinfo):
- Torsdag 2. februar fotokurset "Hvordan ta bedre bilder"
- Onsdag 15. februar fotokurset "Hvordan ta bedre bilder"
- Lørdag 10. mars fotoworkshopen "Gode bilder i praksis"
- Ons/tor 14. + 15. mars NYHET!! Todagers kurs i Photoshop Elements
- Ons/tor 21. og 22. mars NY VERSJON!! Kreativ etterarbeidsworkshop
- Onsdag 18. april casekurset "8 fotoshoots på 1 kveld"
- Torsdag 26. april NYHET!! "Foto Walkabout"
Påmelding til kursene gjøres på mail til meg med navn, epost og mobilnr. Husk å skrive hvilket kurs og hvilken dato du ønsker å delta.
Kanskje vi ses på fotokurs!
fredag 18. november 2011
Motefoto, fotokurs og Seinfeld...
Altfor lenge siden sist.... Dessverre. Og det er jo både bra og ikke bra. Bra fordi det skjer så mange spennende og gøyale ting, og ikke bra fordi jeg ikke får utløp for skrivelysten min, og kanskje fordi noen også savner mer regelmessige blogginnlegg og rallinger her, hva vet jeg.
Jeg lovte fler bryllupsbilder, og jeg lover, det kommer snart. Grunnen til forsinkelsen er bl.a. fordi jeg må skaffe publiseringstillatelser og slike ting, pluss at det har vært mye å gjøre. Den største "mye å gjøre" bolken var nok høstens store motoshoot med Norsk Ukeblad. Nok en gang reiste vi til Portugal og Algarve kysten, der vi lagde en drøss med moteserier for 2012 vår- og sommermoten. Veldig slitsomt; og veldig gøy! Nok en gang hadde jeg med et fantastisk team, med stylisten Inger og modellene Ann Kristin og Lizzy fra Team Models. Og det kan jo ikke bli bedre enn dette, for Lizzy hadde til og med hatt en rolle i en av mine favoritt-tv-serier gjennom tidene; Seinfeld! Du kan se klippet ved å klikke her.
Og jeg hadde knapt landet på vei hjem fra Portugal, før jeg skulle holde fotokurs og workshop i motiv og komposisjonslære for en gjeng fotograflærlinger gjennom Fotografiens Hus. Det er jo veldig hyggelig å bli vist tilliten å være fotolærer, instruktør, motivator, inspirator og foredragsholder for en så seriøs institusjon som Fotografiens Hus. Bra gjeng, bra dag, og forhåpentligvis fikk fotograflærlingene øynene opp for andre motivområder og utfordringer enn det hverdagen gir de.
Men nå er det etterarbeid fra Portugal som gjelder. Rundt 6000 bilder skal ses gjennom (noe som tar halvannen dag bare å se 5-10 sekunder på hvert av bildene for å vurdere de), sendes over som utvalg til kunden, redigeres, fremkalles og Photoshoppes. Mange glemmer dessverre at også digitale bilder må fremkalles og gjøres ferdig, noe som ofte tar minumum 15-45 minutter pr bilde eller mer. Så de som tror at et slikt oppdrag er en Sydentur med soling og ferie tar skammelig feil!! Det er knallhard jobbing 18-20 timer i døgnet, pluss flere dagers forarbeid, og en hel haug dagers etterarbeid.
Og det er mye feil oppfatninger rundt bilder og fotografering. På alle områder dessverre... Idag var jeg hos en av de to hovedleverandørene mine på utstyr og kjøpte nytt kamerahus. Moro og spesielt på en og samme gang, for det er mye man skal høre før øra detter av... For etter hyggelig handel og meget god hjelp fra en av de dyktige ansatte der (nei, jeg nevner verken navn eller sted...), gikk jeg opp for å være med på den vanlige pølsefredagen. Og der havnet jeg i diskusjon med en av de andre ansatte, som nok havner i en annen kategori. Han kikket ned i posen min med nylig innkjøpte varer, og startet en helt meningsløs diskusjon. For når en kunde nettopp har handlet for titusener av kroner, bør du som selger ikke gi deg inn på følgende totalt usakelige diskusjon med en utøvende fotograf.....
Han ser ned i posen og kommenterer kjapt at jeg burde jo ha kjøpt et Hasselblad 60 mpix hus istedet.... For det er jo utstyret som skaffer deg kunder som han sier. Det føltes som en lang og meningsløs diskusjon der selgeren sa og mente at det er utstyret som definerer hvem og hva du er som fotograf, mens jeg mente at det er kvaliteten på bildene du leverer som gjelder. Ikke teknisk kvalitet og hva slags merke som står skrevet på kameraet, men bildeinnhold, komposisjon, og de visuelle kvalitene. Ja, det du leverer. Selgeren var jo så uenig det går an å bli, noe som bare blottlegger hans totalt manglende forståelse for hva kundene hans faktisk driver med. Og hele fotograffaget forøvrig.... Er du en bedre håndverker om det står Bahco eller DeWalt på verktøyet ditt? Er du en bedre kunstmaler om staffeliet ditt er laget hos Krafftdürstner eller hos Mahlerschwanzen. Det er så synd at enkelte ansatte hos proffleverandører har så vannvittig liten innsikt i kundenes behov og fagutførelse, at de bare ender opp med å bli et meningsløst irritasjonsmoment. Det er vel kanskje derfor det bare finnes to seriøse leverandører igjen i Oslo distriktet, hva vet jeg. For hvis de fortsetter å ha slike ansatte som dette, så ender de opp med å gå konkurs tror nå jeg. De utspiller sin egen rolle. For verden har blitt mindre, og ting kan kjøpes fra hvorsomhelst for omtrent hvasomhelst. Jeg endte ihvertall opp med å logge ut av hele den teite diskusjonen med denne meningsløse karen, og heller spise mer pølser. Den samme leverandøren hadde forresten samme diskusjon/argumentasjon i 2006 da jeg faktisk kjøpte Hasselblad digitalt mellomformat med det ypperste av teknologi og oppløsning. Da sa de at dette var en femårs investering i kvalitet, pluss at kundene kom til å elske meg og løpe etter meg siden jeg nå var en av veldig få i Norge som hadde slikt utstyr. Tre måneder senere sa de at hvis jeg ikke oppgraderte til neste versjon (som nettopp hadde blitt lansert) med flere megapiksler, måtte jeg bare forstå at jeg var helt avleggs...... Det er så synd at seriøse leverandører med dyktige folk ødelegges av meningsløse folk som dette. Er det sånn du behandler en kunde som nettopp har lagt igjen noen titusener av kroner!? NEI, SÅ HOLD KJEFT!!!!
Sånn, da var irritasjonen ristet av kroppen, og over til bedre ting som heller gir positiv energi... Men først helg, så to spennende etterarbeidskus for to kunder, pluss fem gøyale og spennende fotoshoots booket inn før jul. Stikkord; portrett, interiør og motekatalog! Gøy gøy gøy!!!
God helg folkens!
Jeg lovte fler bryllupsbilder, og jeg lover, det kommer snart. Grunnen til forsinkelsen er bl.a. fordi jeg må skaffe publiseringstillatelser og slike ting, pluss at det har vært mye å gjøre. Den største "mye å gjøre" bolken var nok høstens store motoshoot med Norsk Ukeblad. Nok en gang reiste vi til Portugal og Algarve kysten, der vi lagde en drøss med moteserier for 2012 vår- og sommermoten. Veldig slitsomt; og veldig gøy! Nok en gang hadde jeg med et fantastisk team, med stylisten Inger og modellene Ann Kristin og Lizzy fra Team Models. Og det kan jo ikke bli bedre enn dette, for Lizzy hadde til og med hatt en rolle i en av mine favoritt-tv-serier gjennom tidene; Seinfeld! Du kan se klippet ved å klikke her.
Og jeg hadde knapt landet på vei hjem fra Portugal, før jeg skulle holde fotokurs og workshop i motiv og komposisjonslære for en gjeng fotograflærlinger gjennom Fotografiens Hus. Det er jo veldig hyggelig å bli vist tilliten å være fotolærer, instruktør, motivator, inspirator og foredragsholder for en så seriøs institusjon som Fotografiens Hus. Bra gjeng, bra dag, og forhåpentligvis fikk fotograflærlingene øynene opp for andre motivområder og utfordringer enn det hverdagen gir de.
Men nå er det etterarbeid fra Portugal som gjelder. Rundt 6000 bilder skal ses gjennom (noe som tar halvannen dag bare å se 5-10 sekunder på hvert av bildene for å vurdere de), sendes over som utvalg til kunden, redigeres, fremkalles og Photoshoppes. Mange glemmer dessverre at også digitale bilder må fremkalles og gjøres ferdig, noe som ofte tar minumum 15-45 minutter pr bilde eller mer. Så de som tror at et slikt oppdrag er en Sydentur med soling og ferie tar skammelig feil!! Det er knallhard jobbing 18-20 timer i døgnet, pluss flere dagers forarbeid, og en hel haug dagers etterarbeid.
Og det er mye feil oppfatninger rundt bilder og fotografering. På alle områder dessverre... Idag var jeg hos en av de to hovedleverandørene mine på utstyr og kjøpte nytt kamerahus. Moro og spesielt på en og samme gang, for det er mye man skal høre før øra detter av... For etter hyggelig handel og meget god hjelp fra en av de dyktige ansatte der (nei, jeg nevner verken navn eller sted...), gikk jeg opp for å være med på den vanlige pølsefredagen. Og der havnet jeg i diskusjon med en av de andre ansatte, som nok havner i en annen kategori. Han kikket ned i posen min med nylig innkjøpte varer, og startet en helt meningsløs diskusjon. For når en kunde nettopp har handlet for titusener av kroner, bør du som selger ikke gi deg inn på følgende totalt usakelige diskusjon med en utøvende fotograf.....
Han ser ned i posen og kommenterer kjapt at jeg burde jo ha kjøpt et Hasselblad 60 mpix hus istedet.... For det er jo utstyret som skaffer deg kunder som han sier. Det føltes som en lang og meningsløs diskusjon der selgeren sa og mente at det er utstyret som definerer hvem og hva du er som fotograf, mens jeg mente at det er kvaliteten på bildene du leverer som gjelder. Ikke teknisk kvalitet og hva slags merke som står skrevet på kameraet, men bildeinnhold, komposisjon, og de visuelle kvalitene. Ja, det du leverer. Selgeren var jo så uenig det går an å bli, noe som bare blottlegger hans totalt manglende forståelse for hva kundene hans faktisk driver med. Og hele fotograffaget forøvrig.... Er du en bedre håndverker om det står Bahco eller DeWalt på verktøyet ditt? Er du en bedre kunstmaler om staffeliet ditt er laget hos Krafftdürstner eller hos Mahlerschwanzen. Det er så synd at enkelte ansatte hos proffleverandører har så vannvittig liten innsikt i kundenes behov og fagutførelse, at de bare ender opp med å bli et meningsløst irritasjonsmoment. Det er vel kanskje derfor det bare finnes to seriøse leverandører igjen i Oslo distriktet, hva vet jeg. For hvis de fortsetter å ha slike ansatte som dette, så ender de opp med å gå konkurs tror nå jeg. De utspiller sin egen rolle. For verden har blitt mindre, og ting kan kjøpes fra hvorsomhelst for omtrent hvasomhelst. Jeg endte ihvertall opp med å logge ut av hele den teite diskusjonen med denne meningsløse karen, og heller spise mer pølser. Den samme leverandøren hadde forresten samme diskusjon/argumentasjon i 2006 da jeg faktisk kjøpte Hasselblad digitalt mellomformat med det ypperste av teknologi og oppløsning. Da sa de at dette var en femårs investering i kvalitet, pluss at kundene kom til å elske meg og løpe etter meg siden jeg nå var en av veldig få i Norge som hadde slikt utstyr. Tre måneder senere sa de at hvis jeg ikke oppgraderte til neste versjon (som nettopp hadde blitt lansert) med flere megapiksler, måtte jeg bare forstå at jeg var helt avleggs...... Det er så synd at seriøse leverandører med dyktige folk ødelegges av meningsløse folk som dette. Er det sånn du behandler en kunde som nettopp har lagt igjen noen titusener av kroner!? NEI, SÅ HOLD KJEFT!!!!
Sånn, da var irritasjonen ristet av kroppen, og over til bedre ting som heller gir positiv energi... Men først helg, så to spennende etterarbeidskus for to kunder, pluss fem gøyale og spennende fotoshoots booket inn før jul. Stikkord; portrett, interiør og motekatalog! Gøy gøy gøy!!!
God helg folkens!
fredag 7. oktober 2011
Bryllupsfotografering, fotokurs og motivasjon...
Tiden flyr, og mye gøy skjer! Det har gått 
i ett med fotografering, og nå kan vel blant annet bryllupssesongen sies å være i mål for i år, for min del. I neste bloggpost om ikke så lenge, blir det en god del smakebiter fra noen av bryllupene jeg har gjort i løpet av de siste månedene. Men en liten smakebit blir det her også. Et herlig øyeblikk på Akershus festning i Oslo for ikke så lenge siden! Pur lykke!
I tillegg har det blitt mye fotokursing. Både inspirasjons- og motivasjonskurs for blant annet Cerebral Parese foreningen under deres Storsamling 2011 på Lillestrøm, i tillegg til vår helt nye halvannen dags etterarbeidsworkshop som ble avholdt på Skøyen forrige helg. En workshop som handler mer om bildet og hvordan man kommer dit man vil i det visuelle uttrykket i etterarbeidet, enn om selve programvaren og tekniske funksjoner. Inspirasjon og hva man ønsker å få ut av bildet sitt er to viktige stikkord. Gøy og givende! Og det står flere fotokurs på planen de kommende ukene. Både grunnkurset vårt og casekurset, i tillegg til kurs for ulike fotoklubber, foreninger og firmaer.
For i bedrifts- og jobbsammenheng kan faktisk et inspirerende fotokurs bety mer enn man tror, selv om kurset ikke har noen faglig kobling til det de ansatte driver med. For en fornøyd og inspirert ansatt utenfor arbeidstid, er definitivt en mer produktiv og glad ansatt i arbeidstiden. Og folk elsker å ta bilder! Kan de lære mer om hobbyen sin og bli mer inspirert - gjerne i regi av arbeidsgiver - så har arbeidsplassen igjen for det også på andre områder. Produktivitet, effektivitet og positivitet er tre gode -tets ord. Derfor kontakter mange firmaer oss for å holde både fotokurs og foredrag om fotografering for de. Og det er ikke bare firmaer med egne fotoklubber, nei også firmaer som ønsker å bidra til folks lidenskap. De bruker fotokurs og fotografering som et HR tiltak, og vi synes det er gøy å være inspiratorer, motivatorer og foredragsholdere innenfor fotografering. For oss er nemlig formidlingen av kunnskap om det vi brenner for også en lidenskap!
Foto er glede, og foto er gøy!
God helg!
i ett med fotografering, og nå kan vel blant annet bryllupssesongen sies å være i mål for i år, for min del. I neste bloggpost om ikke så lenge, blir det en god del smakebiter fra noen av bryllupene jeg har gjort i løpet av de siste månedene. Men en liten smakebit blir det her også. Et herlig øyeblikk på Akershus festning i Oslo for ikke så lenge siden! Pur lykke!I tillegg har det blitt mye fotokursing. Både inspirasjons- og motivasjonskurs for blant annet Cerebral Parese foreningen under deres Storsamling 2011 på Lillestrøm, i tillegg til vår helt nye halvannen dags etterarbeidsworkshop som ble avholdt på Skøyen forrige helg. En workshop som handler mer om bildet og hvordan man kommer dit man vil i det visuelle uttrykket i etterarbeidet, enn om selve programvaren og tekniske funksjoner. Inspirasjon og hva man ønsker å få ut av bildet sitt er to viktige stikkord. Gøy og givende! Og det står flere fotokurs på planen de kommende ukene. Både grunnkurset vårt og casekurset, i tillegg til kurs for ulike fotoklubber, foreninger og firmaer.
For i bedrifts- og jobbsammenheng kan faktisk et inspirerende fotokurs bety mer enn man tror, selv om kurset ikke har noen faglig kobling til det de ansatte driver med. For en fornøyd og inspirert ansatt utenfor arbeidstid, er definitivt en mer produktiv og glad ansatt i arbeidstiden. Og folk elsker å ta bilder! Kan de lære mer om hobbyen sin og bli mer inspirert - gjerne i regi av arbeidsgiver - så har arbeidsplassen igjen for det også på andre områder. Produktivitet, effektivitet og positivitet er tre gode -tets ord. Derfor kontakter mange firmaer oss for å holde både fotokurs og foredrag om fotografering for de. Og det er ikke bare firmaer med egne fotoklubber, nei også firmaer som ønsker å bidra til folks lidenskap. De bruker fotokurs og fotografering som et HR tiltak, og vi synes det er gøy å være inspiratorer, motivatorer og foredragsholdere innenfor fotografering. For oss er nemlig formidlingen av kunnskap om det vi brenner for også en lidenskap!
Foto er glede, og foto er gøy!
God helg!
onsdag 31. august 2011
Ny etterarbeidsworkshop og nye fotokursdatoer...
Endelig et sett med nye fotokursdatoer for høsten 2011. Og jammen er det ikke et endelig til, for ENDELIG kommer den rykende ferske workshopen i etterarbeid også til Oslo!! Premieren hadde vi i Stavanger i midten av august, men nå er det altså Oslo sin tur. Endelig...
ETTERARBEIDSWORKSHOP
Torsdag 29. september og lørdag 1. oktober 2011 sparker
vi altså i gang høstsesongen i Oslo med den nye fotoworkshopen i digitalt etterarbeid, "Hvordan lage kreative og gode fotografier". Dette er en helt ny type etterarbeidsworkshop, med fokus på det kreative, og hvordan man får til det man vil med bildene sine i etterarbeidet, uten å
trenge å kunne for mye knapper, teori og teknikk. Klikk her eller på bildet for fullstendig kursinformasjon.
FOTOKURSET "HVORDAN TA BEDRE BILDER"
Tirsdag 25. oktober 2011 blir det ny runde med det
populære fotokurset vårt "Hvordan ta bedre bilder". Her lærer du å se de gode motivene, komponere de virkelig gode bildene, og ikke minst beherske den viktigste teknikken du trenger å kunne på kameraet. Et kurs som er populært og aktuelt både for nybegynneren, og for de som kan mye - men som vil ha påfyll av inspirasjon, komposisjon m.m. Klikk her for fullstendig kursinformasjon.
FOTOCASEKURSET "8 FOTOSHOOTS PÅ 1 KVELD"
Onsdag 26. oktober 2011 er det tid for det spennende
fotocasekurset "8 fotoshoots på 1 kveld". Her lærer du hvordan to profesjonelle fotografer går frem for å løse konkrete fotografiske utfordringer og bildetemaer. En unik sjanse til å lære trinn for trinn hvordan motiver, oppgaver og temaer løses på hele 8 ulike caser/oppgaver/motivområder. Her får du være med hele veien fra idé til ferdig bilde. Beregnet på gode amatører, entusiaster og viderekommende som ønsker en mengde gode tips og triks. Klikk her for fullstendig kursinformasjon.
Håper vi ses!
ETTERARBEIDSWORKSHOP
Torsdag 29. september og lørdag 1. oktober 2011 sparker
vi altså i gang høstsesongen i Oslo med den nye fotoworkshopen i digitalt etterarbeid, "Hvordan lage kreative og gode fotografier". Dette er en helt ny type etterarbeidsworkshop, med fokus på det kreative, og hvordan man får til det man vil med bildene sine i etterarbeidet, uten å
trenge å kunne for mye knapper, teori og teknikk. Klikk her eller på bildet for fullstendig kursinformasjon.
FOTOKURSET "HVORDAN TA BEDRE BILDER"
Tirsdag 25. oktober 2011 blir det ny runde med det
populære fotokurset vårt "Hvordan ta bedre bilder". Her lærer du å se de gode motivene, komponere de virkelig gode bildene, og ikke minst beherske den viktigste teknikken du trenger å kunne på kameraet. Et kurs som er populært og aktuelt både for nybegynneren, og for de som kan mye - men som vil ha påfyll av inspirasjon, komposisjon m.m. Klikk her for fullstendig kursinformasjon.
FOTOCASEKURSET "8 FOTOSHOOTS PÅ 1 KVELD"
Onsdag 26. oktober 2011 er det tid for det spennende
fotocasekurset "8 fotoshoots på 1 kveld". Her lærer du hvordan to profesjonelle fotografer går frem for å løse konkrete fotografiske utfordringer og bildetemaer. En unik sjanse til å lære trinn for trinn hvordan motiver, oppgaver og temaer løses på hele 8 ulike caser/oppgaver/motivområder. Her får du være med hele veien fra idé til ferdig bilde. Beregnet på gode amatører, entusiaster og viderekommende som ønsker en mengde gode tips og triks. Klikk her for fullstendig kursinformasjon.
Håper vi ses!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
