Nikon Df lansert, og hva så egentlig...?

I dag lanserte Nikon sitt nye (eller er det gamle?!) kamera med fullformat (FX) brikke, nærmere bestemt Nikon Df. Presentasjonen/lanseringen ble holdt på DOGA i Oslo, og selv om jeg ikke vet hvor mange som var invitert, synes jeg oppmøtet var relativt glissent. Muligens to håndfuller, dvs rundt 10 personer, inkludert meg og en god kompis. Dette er ikke en test av Nikon Df, langt ifra, men en oppsummering av den presentasjonen jeg overvar, og det førsteinntrykket av å leke og fikle litt med Nikon Df.

Presentasjonen startet med en videovisning av Lillebjørn Nilsen sitt "vidvinkel stev". Greit nok siden det inneholdt referanser til Nikon, flørting, sex, damer med full blenderåpning, og gode gamle kameraer. Deretter kom et par pinlig lange pauser mellom lukking av videovinduer, switching mellom programmer og åpning av PowerPoint presentasjonen. I full stillhet... Og så, noen av de første ordet som åpenbarte seg på lerretet var ordene "Pure Photography" og "Pure Passion". Og ordene ble ikke bare vist, men også sagt høyt. Tørt og mekanisk... Og når ikke engang ordet "passion" sies med litt mer passion og innlevelse enn det ble gjort, så spør jeg meg: Hvor er lidenskapen for egen merkevare? Hvor er den gode energien? Og hvor er den ekte entusiasmen? Vi snakker tross alt om en verdenslansering...!!!

Jeg er glad i Nikon som kamerasystem og merkevare. Den er en del av mitt levebrød. Så kjære Nikon; et lite velmenende råd. Vær litt (les: langt) mer entusiastiske. Gi litt (les: langt) mer av dere selv. Vær litt (les: langt igjen....) mer energiske. Fyll pinlige tomrom med gode ord om det dere presenterer. Jeg regner med dere tror på egen merkevare, men jeg verken ser eller hører det... Dessverre...

Og denne mangelen på entusiasme smitter over på meg og min makker som sitter der. Vi kjenner ingen hår reise seg på armene over det vi ser, hører og får ta og føle på. Men ifølge teaservideoene som har blitt sluppet den siste tiden, skulle dette være kameraet som kom til å relansere fotograferingen. Relansere entusiasmen, pasjonen og lidenskapen. Men hva fikk vi egentlig ut av dagen? Ja bortsett fra baguett og Farris....

Jo vi fikk et kamera som teknisk sett er to år gammelt (innvendig er Df kort fortalt en D4 med litt bortskrellede funksjoner som f.eks video, og D4 ble annonsert 6. januar 2012), i et hus som visstnok med stor stolthet nedstammer i direkte linje fra Nikon F1 fra 1959, F2 fra 1971 og F3 fra 1980. Så i gjennomsnitt er kamerahuset fra 1970, med teknikk fra 2012... Men verden har faktisk gått fremover, også på ergonomi. Og det første både jeg og makkeren min sa når vi holdt huset i hånden, var "Hvor er utløserknappen? Hvorfor ligger ikke kameraet godt i hånden??"

Kameraer med sine knapper og hjul har utviklet seg siden den spede barndommen, til de ganske gode og funksjonelle hus som de arbeidsverktøyene vi bruker i dag. Og mine Nikon hus jeg bruker til daglig ligger godt i hånden. Knapper og hjul er funksjonelt utformet og plassert. Men Nikon Df er ren Monopol: Rykk tilbake til start (les: 1959...) uten å motta 4.000 kroner... Og apropos kroner; prisen for Df er den nette sum av kr 25.390,-, og da levert med det som gjerne regnes som hobbyutgaven av Nikon sine 50mm objektiver, den med f/1.8 i lysstyrke. Ouch.... Egentlig en svært merkelig kit-kombo, med et svinedyrt kamera (ja jeg kaller dette svinedyrt i forhold til hva man får...) og et grisebillig hobbyobjektiv.... 

Men skal jeg si noe positivt, så er det at Df huset føles solid, og jeg rett og slett elsket den solide klikke-lyden når man dreide på lukkertidshjulet! Men det blir "litt" lite i dette prissegmentet... Jeg forstår ikke helt hva Nikon vil med dette, men tydeligvis er det trenden med at bare ting SER retro ut så er det greit. Same shit new wrapping er det noe som heter... Eller var det keiserens nye klær!?

Kommer jeg til å kjøpe Df lurer noen kanskje på? Absolutt ikke. Har jeg lyst på Df lurer kanskje andre på? Nei faktisk ikke... Dessverre... Kameraet som skulle revolusjonere og relansere hele essensen i det å fotografere, med et kamera som heter Digital fusion (det er det Df står for), blir for meg dessverre bare Digital confusion... Synd, for jeg er som sagt glad i Nikon. Men når man til de grader slår på stortromma, bør det være gode rytmer og lyder som kommer ut. Ikke støy....