Undercover photographer...

Når jeg tenker meg om, så er livet som fotograf egentlig alt annet enn kjedelig. Og det hender til og med at jeg noen ganger må gå undercover på fotooppdrag. Det forholder jeg meg heeelt iskald til, for jeg har jo tross alt sett alle James Bond filmene opptil flere ganger...

Men det er faktisk sant; noen kunder krever 100% konfidensialitet, og det hender at oppdragsgiverne ikke ønsker at verken personer eller hendelser og fotoshoot jeg er med på havner i media før de eventuelt bestemmer at det skal skje selv. Og det betyr veldig mye for meg å kunne tilby fotooppdrag og tjenester som mine kunder kan stole 100% på. For det er ikke alle fotografer som er lojale når en tredjepart plutselig vifter med både fem- og seksifrede beløp for å få kloa i bilder. Men det betyr langt mer å ha en kunde som faktisk stoler på deg i det lange løp, enn å sitte med et stort engangsbeløp i hendene.

Som regel er slike konfidensielle oppdrag for kommersielle kunder. Men et av de mer surrealistiske oppdragene var faktisk et privat bryllup. Det var et brudepar som ikke ønsket at noen, verken familie, venner eller kolleger skulle vite at de giftet seg. Grunnen vet jeg ikke, og spurte heller ikke om, men jeg respekterte selvfølgelig ønsket fullt ut.

Vi skulle ha forberedelsesmøtet der det var risiko for at venner og kolleger av bruden skulle se meg, og dermed lure på hvem jeg var. Derfor spurte hun om jeg kjørte bil med logo eller andre kjennetegn som kunne avsløre at jeg var fotograf. Jeg fortalte at, nei - det gjør jeg ikke, og det var hun veldig glad for. I tillegg spurte hun om vi etter møtet kunne gå en runde slik at folk faktisk så oss, og om jeg da kunne ha en mappe i hendene og kikke meg litt rundt. Målet var at jeg skulle gå for å være en fra forsikringsselskapet. Et noe "udde" forslag, men jeg ikledde meg rollen med stor innlevelse. Med et stødig forsikringsblikk fulgte jeg etter henne rundt på området. Jeg ble vist frem omtrent som på et fesjå, mens vi snakket om løst og fast. Underveis nikket jeg av og til interessert mens jeg lot blikket gli granskende over intetsigende kriker og kroker av området. Innlevelse er jo det det handler om, og jeg var så langt inn i rollen at jeg sikkert kunne ha solgt både en og to forsikringspoliser til brudeparet på denne signingsferden.

Og rolletolkningen min må ha vært overbevisende. For da jeg snakket med bruden et par dager senere, sa hun at flere av hennes kolleger som hadde sett meg hadde lurt på om han karen som garantert måtte være fra forsikringsselskapet var fornøyd...

Og hvis du lurer; ja det ble bryllup, bilder og en lykkelig slutt! Eller skal vi heller si begynnelse. Undercover!

Fra denne historien finner du selvfølgelig ingen bilder, men på tross av det kan du gjerne ta turen innom mine helt nye internettsider ved å klikke her.

God pinsehelg!