Jeg kom nettopp ut fra møte med min nye regnskapsfører da
jeg plutselig sto med snuta skrudd oppi en av disse store reklameboardsene som er strødd rundt i sentrum. Dæven hakke, tenkte jeg. Der er jo bildet mitt med Maria på både cover og boards...! Ja for det er litt merkelig at den spesielle følelsen aldri forsvinner. Det er noe eget ved å skape noe som skal være så synlig for alle og enhver, og så få se det på trykk selv. Jeg husker det aller første bildet jeg hadde på trykk. Ja det var faktisk en tosiders artikkel med 3-4 bilder tilbake i romertiden en gang føles det som. Det var en sitrende spenning i det å se visuelle ting man hadde skapt på trykk. 
Jeg husker jeg gikk videre til neste Narvesen for å se om det sto i bladet de solgte der også, og det gjorde det jo. Ja tro det eller ei, faktisk i den tredje Narvesen også... Det som den gang var ren lidenskap, er nå et spennende yrke, men fremdeles også i høyeste grad en lidenskap. Men det er jo langtfra alt jeg leverer til kunder som jeg får sjansen til å se i form av det ferdige produktet. Og derfor har jeg nok fremdeles den litt ydmyke, barnslige gode følelsen og sitringen når jeg faktisk får se det jeg har laget på trykk. En blanding av ydmykhet og yesss!! Den dagen den ydmykheten og spenningen forsvinner, og jeg blir blasert i forhold til noe sånt, ja da finner jeg på noe helt annet. For det er gøy å se boards. Det er gøy å se forsider. Og det er gøy å se folk reagere følelsesmessig på bilder man lager. For i tillegg til de hovedsaklig kommersielle oppdragene jeg gjør, gjør jeg også noen bryllup hvert eneste år. Dermed får jeg erfare responsen fra privatpersoner, på deres private bilder. Nå er jo ikke jeg en samlebåndsfotograf som fyller opp bryllupssesongen med fire hektiske bryllupsfotograferinger hver eneste lørdag. Jeg følger brudeparene hele dagen. Og jeg gjør det som godt kan kalles et lite fåtall utvalgte bryllup. Og bryllupsfotografering blir en slags lidenskap i lidenskapen. For det er noe eget med å fotografere bryllup. Det er jo egentlig en vannvittig utfordring. Og jeg er svært ydmyk og takknemlig for tilliten over å få dekke det som for mange er den største dagen i livet deres, og absolutt den dagen en fotograf ikke kan drite seg ut... For tenk deg selv hva man som brudepar egentlig gjør. Slipper en fremmed person så nære innpå seg under pyntingen av en brud. Lar vedkommende få være i kirken og så og si oppe ved alteret sammen med de. Tilbringer en time eller to av sin største dag med en annen person for å lage personlige bilder. Alt dette før de kan sette seg til middag og fest. Det skal man ha respekt for som fotograf! Og derfor er det viktig for meg å gjøre den opplevelsen til noe positivt for mine brudepar. I tillegg til at jeg er en problemløser. For jeg planlegger. Gjør research. Kommer gjerne med råd og tips til paret utfra mine erfaringer. Og hvis jeg nærmest er usynlig på bryllupsdagen deres, frigjør de fra det å måtte planlegge noe som helst rundt bryllupsfotograferingen, samtidig som jeg leverer absolutt topp kvalitet når det gjelder bilder... Ja DA har jeg gjort mitt.
Sist lørdag hadde jeg en herlig opplevelse i bryllupet til Synne og Peder på Ramme Gaard i Hvitsten. Et sted som er et visuelt eldorado for en fotograf, og et slikt sted jeg ikke visste eller trodde fantes. Men det gjør det. Legg til et flott brudepar, herlige gjester, morsomme forlovere, og så mye glede og vennlighet av alle som var tilsetde. Der har du oppskriften på et godt bryllupsfotoshoot! Jeg er i full gang med etterarbeid, og kanskje det kommer noen smakebiter her etterhvert med tillatelse fra brudeparet og Ramme Gaard selvfølgelig.
Men nå over til noe helt annet. På denne tiden i fjor satt jeg og skrev helhjertet og
intenst på fotoboken som Stian og jeg laget. Det har skjedd mye det siste halve året, og mye gøy har skjedd nettopp på grunn av boken. Mange har kjøpt den, og mange tar kontakt med oss på grunn av boken og gir oss så utrolig mange hyggelige tilbakemeldinger. Litt gøy er det jo også boken blir brukt som premie i bladet Fotografi sin konkurranse "Årets fotograf 2011". Og jammen meg dukket det ikke opp en anmeldelse i Fotografi nummer 4 2011 som jeg plutselig så i bladhyllene i dag. Klikk på bildet for en større versjon du kan lese. Og jeg blir både rød i kinnene og klam i øyekroken av å lese så flotte ord som "Fotoglede er nok en av de beste bøkene i dette segmentet på det norske markedet...". Ja jeg mister rett og slett munn og mæle av slik lovprisning, så jeg avslutter liksågodt her og ønsker alle en riktig god sommer!!!Nyt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar